Hvordan balansere Grünerløkka-identiteten med fremtidens krav til energieffektivitet?
- Det viktigste vi kan gjøre for å nå ESG-målene er å ta vare på det vi har i stedet for å rive og bygge nytt.
I møte med fremtidens forventninger til boligutvikling og miljøhensyn, reiser spørsmålet seg: Hvordan skal man ivareta områder som Grünerløkka samtidig som vi oppfyller ambisiøse klimamål?
Bygninger står i dag for 40 prosent av energiforbruket og 36 prosent av CO2-utslippet i EU. Med målet om at hele bygningsmassen skal være nullutslipp innen 2050, og at alle boliger skal oppnå energiklasse D innen 2033, samt at nye bygninger må være nullutslippsbygg innen 2030, står vi overfor store utfordringer når det gjelder å tilpasse eldre bygninger til disse kravene.
1890-gårder
Grünerløkka, et av få områder i Oslo med en helhetlig arkitekturarv fra en annen tidsalder, representerer denne utfordringen tydelig. Dette området er i stor grad kjent for gårder fra 1800-tallet som inneholder leiligheter med store rom, høye tak, stukkatur, trange portrom, franske terrasser og dårlig isolerte vinduer.
Spørsmålet er da hvordan man kan balansere bevaring av Grünerløkkas identitet og karakter med fremtidens krav til energieffektivitet og bærekraft.
Det er også viktig å merke seg at boligutvikling ikke gir fradrag for merverdiavgift, og når disse utviklerne konfronteres med nye utslippskrav, står de ikke bare overfor praktiske og estetiske utfordringer, men også økonomiske.
- Det viktigste vi kan gjøre for å nå ESG-målene er å ta vare på det vi har i stedet for å rive og bygge nytt, påpeker Stig Bech, partner i Wiersholm og styreleder i Norsk Eiendom.
- Ved å vedlikeholde byggene og tilpasse dem til nye behov, kan de stå i lang tid. Dette reduserer klimagassutslipp ved å unngå produksjon av nye materialer og bidrar til god ressursutnyttelse, fortsetter han.
Stine Berg Luhr, med 12 års erfaring i boligutvikling og forvaltning av eldre bygg på Grünerløkka, deler bekymringen:
- Dagens leienivå er allerede høyt, og leieprisene har økt betydelig de siste årene. Til tross for dette, er det fortsatt utfordrende å få regnestykket til å gå opp når det gjelder investeringer i energieffektivisering. Dette er en utfordring som også private boligeiere og sameier står overfor.
For å utforske løsninger på disse komplekse problemene, har fire eiendomsutviklere på Grünerløkka engasjert seg i Oslo Entreprenørskapsliga.
Tverrfaglige team fra Oslos høyere utdanningsinstitusjoner har blitt utfordret til å finne svar på spørsmålet: Hvordan skal en gårdeier/sameie i en 1890-gård møte fremtidens forventninger, spesielt med tanke på energibesparing, ESG, sikkerhet og avfallshåndtering?
Oslo Entreprenørskapsliga er et initiativ fra Ungt Entreprenørskap, gjennomført i samarbeid med fire av de største utdanningsinstitusjonene i Oslo.
I en periode på to uker jobber studentene i tverrfaglige team med en multikompleks problemstilling presentert av en sentral næringsaktør. Dette gir studentene arbeidslivsrelevant erfaring og utdannelse, samt erfaringsbasert forståelse for hvordan bærekraftsmål og innovasjonsbehov påvirker arbeidslivet og hvordan vi må jobbe i fremtiden.