Ombruk skal gi Bergens feteste kontorlokaler

Frydenbø Eiendom har røtter tilbake til 1917, da fire kompanjonger etablerte virksomheten a/s Frydenbø Slip & mek. Verksted i Damsgårdsveien 127 på Laksevåg i Bergen. Det er nettopp denne historiske eiendommen selskapet skal ta langt inn i fremtiden, og entusiasmen for prosjektet er smittende når konserndirektør Christine Flataker Johannessen og utviklingssjef Bente Haugsdal tar i mot Estate. 

– Dette skal bli Berges feteste kontorlokaler. Det er en helt annen holdning til å ta vare på ting nå enn tidligere, sier Flataker Johannessen.

Overveldende respons

Det startet som en litt vill idé, uten at prosjektet kunne garantere nettopp hvordan det endelige resultatet ville bli, men også styret i Frydenbø Eiendom ble smittet av entusiasmen, og ga grønt lys.

Frydenbø Eiendom har ambisjoner om å rehabilitere bygget på drøyt 2.000 kvadratmeter med tilnærmet 100 prosent ombruk, og har bedt samarbeidspartnere i eiendomsbransjen om materialer, som ellers ville ha havnet på dynga.

Responsen har vært overveldende, og Flataker Johannessen og Haugsdal viser oss rundt i nærområdet, hvor de har lagret materialer både inne og ute.

– Denne gangbroen var en del av TV2-bygget på Nøstet, og den fikk vi av OBOS som nå er i gang med et boligprosjekt der. Vi skal sette den opp mellom det rehabiliterte bygget, Føniks, og nabobygget. Den passer helt fint – vi trenger bare å lage et litt større hull i veggen, smiler Haugsdal.

Ventilasjon og isolasjon

Vi går inn i eldre bygg, og ser først et hav av deler tilhørende flere ventilasjonsanlegg. Der står det også en gammel handlevogn fra Bunnpris med en reklame over håndtaket. «Tenk stort, spar penger står det», uten at det var ment å tenke så stort som Frydenbø Eiendom nå gjør med Føniks.

– Det er ingen grunn til å kaste ventilasjonsanlegg. Det er stort sett bare å bulke dem ut, så er de klare til å monteres sammen, sier hun.

Vi går videre, og de låser opp en dør til et rom som viser seg å være fylt med gul isolasjon. Jada, kan ombrukes det også. Og så et litt rarere syn, men likevel logisk i gjenbruksøyemed: 15 brukte toaletter oppstilt på rekke og rad i en krok. De kommer fra Tinghuset i Bergen og et borettslag på Skjold.

– Det vanligste spørsmålet vi får om prosjektet er; skal dere virkelig bruke brukte toaletter? Som om det spiller noen rolle om de er brukt? Spør de om doen eller sengen er brukt når de skal bo på hotell? ler Flataker Johannessen.

Historiefortelling

Vinduer fra Universitetssykehuset i Stavanger er på plass. Det samme er teppefliser fra TV2-bygget. Og ikke minst en heis fra Hellas. Den heisen de fikk fra TV2-bygget hadde behov for flere nye deler, derfor fant en av prosjektets gode samarbeidspartnere, ALT heis, en bedre løsning i sørligere strøk.

– Vi skal ha QR-koder på alle ting, slik at kontorbrukerne gjennom en app kan se hvor de ulike tingene kommer fra. Det blir en del av historiefortellingen.

– Det er veldig mye som kan gjøres superkult, selv om det er gjenbruk. Vi håper at leietakeren ser verdien av dette, og følger etter. Jeg tenker også at det offentlige bør gå foran på leietakersiden, sier Flataker Johannessen.

Damsgårdsveien 127 var et ganske slitt kontorbygg, og hadde blant annet kunstnere og et klatresenter som leietakere. Frydenbø Eiendom så behov for å gjøre noe med bygget, og fant ut at det hadde en fin størrelse for å nå de hårete målene som prosjektet lanserte.

Drar med seg bransjen

– Vi har en tredelt målsetting med Føniks. For det første ønsker vi å lære for videre utviklingsprosjekter. Dernest ønsker vi å skape en kultur for å lykkes med bærekraft. Men fremfor alt ønsker vi å dra med oss bransjen. Mitt ønske for bransjen er at det skal gå an å bestemme hvor stor andel gjenbruk det skal være i et prosjekt, for eksempel at det skal være 30 prosent gjenbruk av ventilasjonsanlegg. 

– Det er veldig mange som vil være med på reisen, og vi har så lang fått rabatterte priser, samtidig mange har gitt oss ting helt gratis. Det blir ikke like rimelig i fremtiden, men vi lærer hvor mye tid vi bruker på prosjektet. I tillegg pusher vi leverandørene, for på sikt må de være konkurransedyktige. Det kommer til å bli helt nye verdikjeder i bransjen, sier Flataker Johannessen.