– Dette prosjektet kombinerer tre områder vi brenner for: Bærekraft,
sosial rettferdighet og arkitektonisk nyskaping. Vi har selv kjent på hvordan
det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å
utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Hesam
Booryaei.
Annonse
Bacheloroppgaven han skrev sammen med Daaneel Rahman på
Bergen Arkitekthøgskole i fjor har vakt oppsikt. 29. januar skal de to opp på
scenen på Sentralen i Oslo for å ta imot DOGA-merket nykommer.
Annonse
Hesam Booryaei og Daaneel Rahman.
– Å motta DOGA-merket nykommer betyr enormt mye for oss både
personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og
motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for
mennesker og samfunn, sier Daaneel Rahman.
Løfter frem de beste
Annonse
Med DOGA-merket nykommer løfter Design og arkitektur Norge
(DOGA) frem de aller beste arbeidene til studenter og nyetablerte innen design
og arkitektur. I år går utmerkelsen til tre prosjekter som på ulike måter peker
fremover, med bærekraft og samfunnsengasjement som drivkraft og rød tråd.
– Både næringslivet vårt og samfunnet ellers trenger unge
fagmiljøer som tør å utfordre etablerte sannheter. Årets Nykommer-prosjekter
viser hvordan design og arkitektur kan bidra til grønn omstilling, lokal
verdiskaping og nye arbeidsplasser, både langs kysten, i byene og i møte med
globale kriser, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
Stort problem
Boligmangel er et stort problem i norske byer, og
studenter er blant dem som rammes hardest. I Bergen er presset på leiemarkedet
stort, samtidig som sentrumsnære tomter er få og dyre. Resultatet er at mange
studenter skvises ut av byen, eller må bo trangt og midlertidig.
Uterom.Ill: Rahman / Booryaei
I bacheloroppgaven sin har arkitektstudentene funnet et
alternativ: Under Puddefjordsbroen peker de ut et område som i dag forbindes
med støy, skygge og utrygghet, men som samtidig ligger sentralt og ubrukt. Går
det an å bygge boliger i dette restarealet?
Studentene har kartlagt støy, vibrasjoner, lysforhold og
sosiale utfordringer, og oversatt funnene til konkrete arkitektoniske grep.
Boligenhetene er vinklet for å slippe inn dagslys, konstruksjonene foreslås i
massivtre for å dempe lyd, og modulene kan demonteres og gjenbrukes.
– Bærekraft handler ikke bare om materialvalg, men også om å
tenke nytt rundt arealbruk, ressursforvaltning og tilgjengelighet. Vi håper
prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer
til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.
Samtidig legger de opp til noe mer enn et rent
boligprosjekt. I oppgaven beskriver studentene også et offentlig tilgjengelig
byrom med fellesfunksjoner som kafé, gjenbruksbutikk og verksteder. Slik kan
det tidligere tomme og avlukkede byrommet forvandles til en ny og levende
møteplass for både studenter og nabolag.
Ulike boligtyper
Mer enn 150 studenter har bidratt med innspill om
bokvalitet, trygghet og fellesarealer, og disse erfaringene er omsatt til ulike
boligtyper: Fra kompakte hybler til delte enheter. Målet er ikke midlertidige
løsninger, men små, verdige hjem med både privatliv og sosiale soner.
Eksempel på interiør.Ill: Rahman / Booryaei
– Vi mener prosjektet absolutt kan realiseres. Tomten
finnes, behovet er reelt, og løsningen er teknisk og økonomisk gjennomførbar.
Det krever selvsagt samarbeid med både offentlige og private aktører, men vi
har hatt dialog med relevante fagmiljøer underveis og vet at interessen for
slike løsninger er der, sier Rahman.
Konkret mulighetsstudie
Prosjektet fungerer som en konkret mulighetsstudie for
hvordan glemte byrom kan bli en ressurs i møte med boligkrisen. Juryen mener
Rahman og Booryaei demonstrerer en sjelden modenhet i både metode og løsning.
– Her er studentenes behov tatt på alvor og oversatt til
arkitektur som gir både privatliv, fellesskap og trygghet. Prosjektet er et
faglig sterkt og realistisk forslag med tydelig overføringsverdi, og er et
eksempel på hvordan unge arkitekter kan utfordre etablerte tankesett og finne
nye muligheter i byens glemte mellomrom, uttaler juryen.