Proptech ved kjøp og salg av næringseiendom

Kjøp og salg av næringseiendom er normalt en omfattende prosess. Når kjøper omsider har funnet en eiendom som møter forventningene til lokasjon, størrelse, kontantstrøm/avkastning og pris, begynner arbeidet med å verifisere de økonomiske forutsetningene og eiendommens potensial (due diligence).

LES OGSÅ: Ny artikkelserie: Proptech – hva og hvorfor?

Både søke- og verifikasjonsprosessen kan være tid- og kostnadskrevende.

Proptech-selskaper som tilbyr tjenester eller plattformer som forenkler og effektiviserer prosessen med kjøp og salg av eiendom, er i stor vekst. Hjelpemidlene kan gjøre det enklere for kjøper å finne “riktig” eiendom til vesentlig reduserte transaksjonskostnader.

Matching av kjøper og selgerI motsetning til boligeiendommer, blir mange næringseiendommer aldri avertert offentlig for salg. I stedet kommer handelen i stand via for eksempel direkte kontakt mellom partene, søkemegler eller rettede henvendelser fra selger. Vi ser flere plattformer under utvikling som tilbyr diskrete måter å kople selger og kjøper på.

For eksempel tilbyr det svenske selskapet Propstreet en løsning hvor investorer og meglere kan tegne medlemskap og på den måten få tilgang til konfidensiell informasjon om henholdsvis kjøpsobjekter og kjøpere som matcher deres kriterier.

MarkedsinformasjonVed vurderingen av eiendommens inntektspotensial, vil informasjon om kundegrunnlaget kunne være verdifullt.

Det finnes flere proptech-selskaper som har spesialisert seg på fremskaffe informasjon om aktiviteten rundt eiendommer basert på ulike teknologier. Disse selskapene kan, via mobildata eller apper på mobiltelefoner, hente ut informasjon om hvor mange og “hvilke” mennesker som passerer en gitt adresse per dag. Det er blant annet mulig å få informasjon om de besøkendes/forbipasserendes kjønn, alder, interesser og jobb.

Ett eksempel er Telia Crowd Insight, som tilbyr automatisert kundetelling basert på mobilbruk.

LES OGSÅ: – Proptech vil snu eiendomsbransjen opp-ned

Det er viktig å være oppmerksom på at bruk av tjenester som behandler og analyserer personopplysninger til et særskilt formål, eller kjøpers egen innsamling av personopplysninger for å analysere markedspotensial, medfører at regelverket for behandling av personopplysninger må følges. Dette kan innebære krav om inngåelse av databehandleravtaler og gjennomføring av egne risikovurderinger og dokumentasjon av behandlingen.

Hvis datagrunnlaget kun består av anonymiserte opplysninger, gjelder derimot ikke dette regelverket.

Effektivisering av due diligence-gjennomgangenDe siste årene har vi blitt introdusert for mange digitale verktøy som effektiviserer due diligence-gjennomgangen. Som et eksempel kan nevnes Leverton, som blant annet tilbyr en plattform for elektronisk gjennomgang av leiekontrakter basert på kunstig intelligens. Også Google sikter seg inn på dette.

Videre bygger flere aktører løsninger for å samle all offentlig tilgjengelig informasjon om annet få informasjon om hjemmelshaver, leietakere, kulturminner, forurensing og regulering, i tillegg til markedsdata som nye leiekontrakter, transaksjoner og prosjekter i nærområdet.

Teknologi som baserer seg på maskinbasert læring/kunstig intelligens trenger mye trening før potensialet kan utnyttes fullt ut. Slike verktøy vil som regel bli trenet på et svært begrenset området. Støter teknologien på ukjente problemstillinger, er det ikke sikkert at disse fanges opp eller løses på en akseptabel måte.

Den raske utviklingen gjør imidlertid at vi forventer at vi i nær fremtid kan overlate en rekke rutinepregede/repetitive oppgaver forbundet med due diligence-gjennomgangen til disse verktøyene. Dette vil bidra til en betydelig reduksjon av transaksjonskostnadene.

Om forfatterne:Helene Flølo er fast advokat i Selmer og er tilknyttet firmaets eiendomsavdeling.Eirik Riddervold er partner i Selmer og er tilknyttet firmaets eiendomsavdeling.Dan Sørensen er senioradvokat i Selmer og er tilknyttet blant annet kompetanseområdene personvern og GDPR, samt IT-anskaffelser.