Aktuelt:

STORT: Dette store området skal utvikles, men prosessen i PBE går tregt.

- Vi har gjentatte ganger uttrykt sterk bekymring til hvordan planprosessen organiseres

Solon og de andre grunneierne er svært misfornøyde med plan- og bygningsetaten (PBE) behandling av det store utviklingsprosjektet.

Publisert

Mellom Lambertseter og Karlsrud T- banestasjon i Oslo sør har Stor-Oslo Eiendom, Solon Eiendom Obos og Attivo planer om å utvikle et 95 mål stort område over lang tid. Forslaget til planprogram for områdereguleringen ble lagt ut til offentlig ettersyn i 2020. Attivo kjøpte seg inn i prosjektet i januar i år.

I et nylig brev fra Solon til plan- og bygningsetaten (PBE) i kommunen går det klart frem at grunneierne er direkte misfornøyde med byråkratenes holdning til områdereguleringen, og viser til tilbakemeldingen deres på presentasjon og utkast til møtereferat fra samspillsgruppemøte.

Lite hensiktsmessig

- Vi har som grunneiere og deltakere mottatt presentasjon til og forslag til referat fra samspillsgruppemøte for områderegulering Lambertseter – Karlsrud og har blitt bedt om å gi tilbakemelding på dette.

- Vi finner det vanskelig og lite hensiktsmessig å gi innspill på halvferdige skisser til plankart og prinsipper for planbestemmelser utover at vi ser med undring på at dette var tillagt vekt i samspillsgruppemøtet når materialet ennå ikke er gjennomarbeidet. Vi vil også påpeke at referatet ikke omtaler det faktum at det nok en gang er varslet forsinkelser i planarbeidet. Opprinnelig framdrift fra planprogrammet og ny framdrift er informasjon som må inngå i referatet, skriver bærekraftsjef Tine Aagesen i Solon.

Hun påpeker dessuten at de gjentatte ganger, både på eget initiativ og som del av grunneiersammenslutningen på Lambertseter – Karlsrud har uttrykt sterk bekymring til hvordan planprosessen organiseres, og henviser blant annet til bekymringsmeldingen de sendte i oktober 2020.

Blir ikke hørt

- Områdereguleringen utvikles ikke i tråd med byrådets bestilling av 2018 og planarbeidet pågår med for høyt detaljnivå og for trange rammer knyttet til utforming og høyder. Vi har per i dag ikke blitt forelagt illustrasjonsmateriale av planområdet i sin helhet, ei heller et anslag på utnyttelse og andel boliger som lar seg løse innenfor denne. De trange rammene settes uten at disse er kvalitetssikret opp mot by- og boligkvalitet, brukbarhet og økonomi, følger hun opp med.

Den største delen av planområdet ligger mellom T-banesporene og Cecilie Thoresens vei som er en hovedåre i bydelen. Ambisjonene er at veien skal være områdets strøksgate og hovedpulsåre.

- I planprogrammet er bygatens karakter et sentralt tema. Det samme er bymessighet, bebyggelsens første etasjer samt samhandling mellom bebyggelse og gaten. Planområdet er definert som et utviklingsområde i kommuneplanen og i det ligger det en forventning om en økt utnyttelse med en høy boligandel og med gode bo- og stedskvaliteter. Alle disse behov, krav og intensjoner må ses i sammenheng og vi som grunneiere venter fremdeles på at kommunen skal invitere oss inn i et reelt samspill og en samskaping om hvordan dette skal oppnås. Vi har forsøkt å løfte problemstillingen, men har så langt ikke evnet å få noen diskusjon om hvilken rolle og identitet det nye utviklingsområdet på Lambertseter skal ha, verken på kort eller på lang sikt, påpeker Aagesen.

Slått alarm flere ganger

Hun poengterer at et vellykket, framtidsrettet og bærekraftig plangrep fordrer

• reell dialog og samhandling i prosessen

• realisme og sammenheng i løsningene som konkluderes

Tine Aagesen

• at konklusjoner fattes på bakgrunn av forutgående fagutredninger.

- Vi som grunneiere og utviklere må også tillate oss å minne om at selve områdereguleringen ikke er et mål i seg selv. Det er hvorvidt det faktisk vil skje en etterfølgende byutvikling som er selve suksesskriteriet for arbeidet som gjøres nå. Det er vi som grunneiere som skal stå for store deler av transformasjonen i området og vi finner det faglig uforsvarlig at det fortsatt arbeides med en fragmentert planlegging av delelementer uten tanke for helhetsgrepet eller gjennomførbarhet, noe vi har slått alarm om i flere år, poengterer bærekraftsjefen.

Hun peker også på at Solon Eiendom erfarer at ønsket om samhandling og medvirkning med grunneierne ikke er reell.

- Våre innspill har ikke blir videreført eller hensyntatt og vår deltakelse og påvirkning til planarbeidet er redusert til observatørstatus. Det materialet vi ble blitt gitt innsyn i samspillsgruppemøtet, ser ikke ut til å innfri intensjonene i verken byrådets oppstartsnotat eller planprogrammet for området, avslutter Aagense brevet med.

Powered by Labrador CMS