I tillegg kan kommunen ha undervurdert den betydelige takseringsjobben man står overfor for å komme i mål i tide.
Eiendomsskatt på boliger i 2016
Byrådet foreslår innføring av eiendomsskatt på boliger i 2016. Skattesatsen skal være 2 promille, og eiendomsskattegrunnlaget skal bygge på skatteetatens ligningsverdier for boliger. I praksis innebærer dette at skattegrunnlaget blir i størrelsesorden 80 prosent av boligens markedsverdi.
Næringseiendommer i Oslo skal takseres i løpet av 2016, med sikte på utskriving av eiendomsskatt på slike eiendommer i 2017.
Les også: Eiendomsskatt på kunstig høye verdier
Betydelig takseringsjobb
Å benytte skatteetatens ligningsverdier gjør takseringsjobben for kommunen betydelig lettere enn om de skulle taksert alle boliger i kommunen. Likevel er det grunn til å tro at kommunen fort kan havne i tidsnød. Det er nemlig ikke alle boliger som har en ligningsverdi som kan benyttes.
Det kan være flere årsaker til dette, og mest praktisk er at skatteetaten ikke har fått de nødvendige opplysningene fra boligens eier. I slike tilfeller må kommunen selv taksere boligen.
Les også: Vil kunne ramme skjevt
Dette har også Oslo kommune lagt opp til, men spørsmålet er om de undervurderer omfanget av takseringsjobben. Erfaringer fra andre kommuner viser at så mye som 10-15 prosent av kommunens boliger har måttet takseres. I mindre kommuner er dette sikkert overkommelig, men det blir det neppe i Oslo. På kommunens egne nettsider oppgis at det var 310 000 boliger i Oslo pr 1. januar 2011 (kommunens kilde er SSB).
Det er dermed ikke usannsynlig at kommunens takstmenn skal ut og taksere minst 30 000 boliger.
I tillegg skal Oslo kommune ha eiendomsskatt på fritidsboliger og ubebygde tomter. Slike eiendommer kan ikke skattlegges basert på ligningsverdi og må takseres.
Les også: Skattelette for industribedriftene?
Har kommunen tid nok?
Eiendomsskatten skal være utskrevet innen 30. juni, og takseringen må naturligvis være ferdig innen den tid. Det er dessuten mye som skal på plass før takstmennene kan begynne sitt arbeid; det skal oppnevnes takstnemnd, det skal utarbeides retningslinjer for takseringen, det skal engasjeres takstmenn og de berørte eiere skal tilsendes informasjon.
Bystyrets behandling av byrådets forslag skjer 16. desember i år, hvilket i praksis betyr at selve takseringsjobben neppe kommer i gang før et stykke ut på nyåret.
Det sier seg selv at kommunen kan få dårlig tid frem mot 30. juni, dersom vi snakker om i størrelsesorden 30 000 objekter som skal takseres.
Les også: Ja, det blir eiendomsskatt
Les også: Konvertering til bolig – hva med skatten?
Potensielt store konsekvenser
Likebehandlingsprinsippet medfører at Oslo kommune MÅ skattlegge ALLE eiendommer som omfattes av vedtaket i 2016, det vil si boliger, fritidseiendommer og tomter. Kommunen kan for eksempel ikke nøye seg med å skattlegge de boliger som har en anvendelig ligningsverdi, og så skattlegge resten av eiendommene først fra 2017, fordi «man ikke rakk å taksere alt før 30. juni 2016».
Dette vil være usaklig forskjellsbehandling, som medfører at hele eiendomsskatteutskrivingen er ugyldig.
Det medfører naturligvis ikke ugyldighet om kommunen overser en eiendom eller to, men det at man ikke har tid til å gjennomføre taksering i kommunen innen lovens frist, innebærer at skatteutskrivningen må vente til neste år. Det er nettopp dette Oslo kommune gjør for næringseiendommer; man bruker 2016 på å taksere eiendommene, og så skriver man ut eiendomsskatt først i 2017.
Les også: Er det eiendomsskatt for alle?
Les også: Bare toppen av isfjellet?
Bare 20 prosent får eiendomsskatt?
Byrådet fastholder et bunnfradrag på 4 millioner, slik Arbeiderpartiet lovet i valgkampen. Ettersom målsetningen for skattegrunnlaget er å treffe 80 prosent av markedsverdi, betyr dette at kun boliger med høyere verdi enn 5 millioner får eiendomsskatt. Boliger med flere boenheter får flere bunnfradrag, og må sånn sett ha høyere markedsverdi for å rammes.
Fra flere hold er det antydet at dette vil frita opp mot 80 prosent av boligene i kommunen fra eiendomsskatt.
Les også: To ganger eiendomsskatt på samme objekt
Ulovlig høyt bunnfradrag?
Det er betimelig å stille spørsmål ved om bunnfradraget er satt ulovlig høyt, slik flere har antydet i media allerede. VG skrev også om advokat Joakim Stensland som i oktober sendte varsel om søksmål mot kommunen med påstand om at et bunnfradrag på 4 millioner er ulovlig.
Likevel mener Byrådet å ha sitt på det tørre og fastholder løftet fra valgkampen. Riktignok setter ikke loven noen nedre eller øvre grense for bunnfradraget, men det betyr ikke at kommunen står fritt. Satt på spissen; det er åpenbart at et bunnfradrag som settes så høyt at kun én bolig i kommunen får eiendomsskatt, ikke vil stå seg.
Byrådets forslag er naturligvis ikke i nærheten av dette, men poenget er at det går en grense. Eiendomsskattelovens system bygger på likebehandling, og som nevnt over er det en forutsetning for å ha eiendomsskatt på boliger at alle kommunens boliger takseres og skattlegges.
Det at lovgiver har åpnet for å ha bunnfradrag, uten å fastsette et «tak» for bunnfradraget, betyr ikke at kommunene står fritt til å sette taket så høyt de vil og dermed frita en stor andel av kommunens boliger fra eiendomsskatt. Innføring av et bunnfradrag som fritar ca. 4/5 av boligene i kommunen, er i hvert fall i en gråsone.
Les også: Et regelverk modent for utskifting
Høyesterett avgjør?
Svaret på om dette står seg får vi kanskje dersom søksmålet mot Oslo kommune blir en realitet. Saken kan i så fall gå hele veien til Høyesterett, men det tar flere år før vi er der.
Skulle Høyesterett komme til at utskrivningen er ulovlig kan kommunen naturligvis ikke innkreve eiendomsskatt fra saksøkerne, men risikerer også et massivt tilbakebetalingskrav fra kommunens øvrige boligeiere. Det kan med andre ord bli svært dyrt å ta feil her…
Eiendomsskatt er en stadig økende og mer aktuell skattekostnad for norske selskaper. EY Advokatfirma skriver frem til jul en artikkelserie om ulike sider av eiendomsskatten i Norge. Eiendomsskatteteamet i EY Advokatfirma består av Bjørgun Jønsberg (partner), Kristian Råum (advokat), Morten Christophersen (advokat), Arild Gjelsvik (advokat), Pernille Kvaksrud (advokatfullmektig), Henrik Kolstad Torp (advokatfullmektig), Karoline Sture Sørensen (advokatfullmektig) og Yngve Kaldestad (siviløkonom), og har bred erfaring med rådgivning knyttet til taksering og bistand i klage- og rettssaker innen eiendomsskatt.
