Planprogram for kommuneplanens arealdel endelig fastsatt

Kommuneplanens arealdel er svært viktig for Oslo som by, ettersom den setter de overordnede rammene for den videre utviklingen av byen og gir inspirasjon til byutvikling over hele landet. Kommuneplanens arealdel blir et sentralt styringsverktøy for å sikre den byutviklingen man ønsker.

Det har fra før av vært kjent at målsettingen for arealplanen iht. planprogrammet har vært å gjøre Oslo til en "grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle". Forslaget til arealdelen skal oppnå denne målsettingen gjennom blant annet å øke boligbyggingen, øke antallet grøntområder og gi føringer for god arkitektonisk kvalitet i byutviklingen.

Planprogrammet legger premissene for arealplan-arbeidet, jf. pbl § 4-1 og § 11-13. Det kom svært mange høringsinnspill da planprogrammet ble fremlagt høsten 2020.

Kommuneplanen i Oslo revideres

Fra "smart, trygg og grønn" til "en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle".

Resultatet av dagens bystyrebehandling ble, som ikke uventet, at planprogrammet for arealplandelen gikk gjennom og ble fastsatt av Bystyret. Det var bare FrP og FNB som stemte ned planprogrammet i sin helhet. Utover dette ble det riktignok fremmet hele 57 merknader og forslag til arealplandelen fra ulike hold. Det var imidlertid kun et fåtall (tre) av disse forslagene som ble stemt gjennom, herunder Venstres forslag til forbedringer rundt Alnabrusentralen. De få endringene medførte ingen materiell endring av premissene for arealplanen som helhet.

Fastsettingen av forslaget til kommuneplanens arealplandel innebærer at alt ligger til rette for at arbeidet med arealdelen kan gå i gang. Dette er imidlertid en tidkrevende prosess, og man må derfor smøre seg med tålmodighet. Den endelige arealplanen vil nemlig trolig ikke vær klar før i 2024.

Bred enighet om behovet for variasjon i boligene som bygges

Flere partier tok også opp det de mener er en problematisk utvikling i form av at stadig flere barnefamilier flytter ut av Oslo. Venstre, ved Haakon Riekels, pekte på at utflyttingen kunne føres tilbake til en knapphet på familieegnede boliger, samt at de boligene som er egnet er for dyre. Riekels trakk også frem at utflyttingen har uheldige virkninger ved at utslipp knyttet til pendling inn til Oslo vil øke.

Rødt og Senterpartiet anser på sin side ikke en utflytting i seg selv som problematisk. Partiene var enige om at kommuneplanens arealplandel er en egnet plattform for å ta til motmæle mot det de mener er en problematisk sentralisering i og nær Oslo.

Uenigheter om utvikling rundt knutepunkter og boligbehovet

Under gårsdagens behandling ble også uenigheter om småhusplanen et tema. Høyre, Venstre og FrP har tok kraftig til motmæle mot forslaget om å regulere småhusområder som Smestad og Skøyen som utviklingsområder. Forslaget vil innebære disse områdene som i dag er preget av eneboliger og grønt områder, vil kunne bygges ut med blant annet blokkleiligheter.

Representanten for Høyre, James Stove Lorentzen, begrunnet sin uenighet i at en omregulering vil åpne for storstilt riving av boliger, i en tid der rehabilitering og bevaring får et stadig økende fokus. Lorentzen frykter samtidig at dette også vil gå på bekostning av det han hevder er allerede godt etablerte grøntområder. Det ble trukket frem at man må se på flere former for arkitektur og fargevalg fremover.

Det ble også stilt spørsmålstegn ved hvorvidt "innenfra og ut"-konseptet er riktig fremgangsmåte for byutviklingen. Det ble trukket frem at dersom det er nødt til først å bygges ut rundt ring 2, så ring 3 og så utover, så ser man bort fra at t-banesystemet fungerer godt. Som eksempel ble det trukket frem at det ikke var noen grunn til å avvente utbygging på Skullerud fordi man skal bygge lenger inne i byen først.

Mansoor Hussain, representant fra Arbeiderpartiet, ga på sin side uttrykk for sin skuffelse over opposisjonens forslag om å ta ut område etter område fra planene om boligutbygging. Han argumenterte for at man er avhengig av at også småhusområder som Smestad må fortettes og bygges ut i fremtiden. Blant annet SV stilte seg bak dette.

Det ble trukket frem at det legges til rette for 1500 nye boliger på Bjerke, 200 boliger i Vitaminveien og på Sæter. Det viktigste for Ap å konkretisere i arealdelen var å opprettholde fokus på økt boligbygging i Oslo. Ap var oppgitt over at flere partier i opposisjonen ønsker å hindre bygging i stasjonsnære områder og fremhevet a dette ikke etter Aps syn svarer på byens behov. Ap gjorde det klart at de ville stemme mot slike forslag fra opposisjonen.

Hva som blir det endelige resultatet av småhusplanen, gjenstår imidlertid å se. Småshusplanen kjøres nemlig som en separat prosess, der utfallet trolig ikke er klart før om aller tidligst et halvt års tid. Det samme gjelder for øvrig høyhusstrategien, som også er en separat prosess som kjøres parallelt med småhusplanen.

Betydningen av medvirkning i planprosessen ble også et tema

Det var enighet blant partiene om at medvirkning er viktig for planprosessen. Blant annet Senterpartiet og Rødt var imidlertid skeptiske til hvor godt medvirkningen har fungert i praksis. Sofia Rana fra Rødt begrunnet sin skepsis i at forslaget som ble behandlet i går var nær identisk med forslaget som ble sendt på høring for et år siden – og det til tross for 160 innsendte forslag til endringer.

Over 160 innspill til det viktige planprogrammet for Oslo

Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen fra MDG, uttalte at hun var spesielt opptatt av at man får til en god medvirkning i det videre arbeidet. Marcussen trakk frem flere ulike tiltak som skal iverksettes i forbindelse med det videre arbeidet, slik at man oppnår en god medvirkning. Blant disse er gjennomføring av møter og workshops med ulike interessegrupper, gjennomføring av lokale medvirkningstiltak i forbindelse med nye utviklingsområder, og planforslag med konsekvensutredninger skal legges ut for offentlig ettersyn.

SV støttet dette og fremholdt hvor viktig det er med aktiv og oppsøkende rekruttering av innbyggergrupper som ofte er underrepresentert. SV ønsker at kommuneplanen legger til rette for at alle må få mulighet til med- og påvirkning.

Campus-strategien som viktig arealgrep

Flere partier trakk også frem campus-strategien, å bygge opp rundt akademiske campuser som Oslo Science City, som et viktig premiss for planen. Høyre understreket at man må satse på "campus-strategien". Dette er viktig for næringsliv og akademiske institusjoner. Også SV trakk frem dette som et viktig grep. Dette var det bred oppslutning om.

Planprogrammet blir et viktig premissdokument for det videre arbeidet med den svært viktige arealdelen til kommuneplanen i Oslo.

Artikkelforfatteren er senioradvokat i Advokatfirmaet Wiersholm.