Aktuelt:
VIL HA NYERE BYGG: Med vanskeligere tilgang på materialer og økte priser på byggevarer, er investorenes fokus nå rettet mot nyere næringsbygg, skriver eiendomsadvokat Anne Sofie Bjørkholt.
- Nytt år, nye muligheter - og utfordringer
Etter to år med pandemi, var håpet en mer normal situasjon preget av optimisme. Det er vanskelig når krig raserer i Europa.
At transaksjonsåret 2021 var hektisk hersker det ingen tvil om. De fleste hadde fulle ordrebøker og det gjaldt å få ting unna. Med møter på Teams steg også effektiviteten til fortrengsel for small talk. Vi er glade for noen flere doser small talk nå i år, men liker også effektiviteten. For også i dette kvartalet forhandles og landes en rekke transaksjoner, selv om verden rundt oss er usikker. Etter to år med pandemi var håpet en mer normal situasjon preget av optimisme. Det er vanskelig når krig raserer i Europa.
Om man likevel først skal zoome inn på situasjonen for eiendomsmarkedet i Norge, er det imidlertid både muligheter og utfordringer.
Nesten nye forretningsbygg er attraktive i år. Med vanskeligere tilgang på materialer og økte priser på byggevarer er det aller tryggest med det som nettopp er bygd. Slik tenker mange og derfor er det stor rift om disse eiendommene. Litt vanskeligere er det med det som skal rehabiliteres eller nybygges, hvor forsinkelser og kostandsoverskridelser må påregnes. Ikke alle tør å satse på å kjøpe det nå.
Særlig rehabilitering blir viktig fremover, for det er langt mer bærekraftig enn å rive bygg. Vi blir alle mer opptatt av ESG, også de som ikke var det før. EUs taksonomi vil dytte oss i riktig retning fordi det er den retningen kapitalen dyttes. Den aktøren som finner gode løsninger på hvordan man rehabiliterer et bygg med materialer som faktisk lar seg fremskaffe nå, og i tillegg svarer på taksonomikravene, har lagt et kinderegg.
En annen observasjon er at industriell eiendom fremdeles er viktig å sikre seg. Vi har bare sett begynnelsen, og det er bra for mange av disse eiendommene skal benyttes direkte i det grønne skiftet.
Et sted å bo må vi dessuten ha. Det er derfor fremdeles godt trykk i boligutviklingssegmentet. Men ikke så mye i småhusområdene, for der kan fortettingen bli effektivt stoppet av forslaget til ny Småhusplan. Til glede for noen og ergrelse for andre. Med mindre fortetting får vi tro at det også blir færre saker der naboene pålegges å betale for veiutvidelse, et tema som har vært hett dette kvartalet. Eller kanskje det løses rettslig. Kommunen tapte i alle fall både første og andre runde.
Nå har det dessuten blitt skikkelig fart på den tredje boligsektoren. Oslo kommune har vedtatt å etablere Oslobolig, OBOS melder om stor interesse for deleie, Fredensborg Bolig det samme om leie-til-eie og en rekke aktører begynner å interessere seg for hvordan disse «hybride boligmodellene» er skrudd sammen. Det gir håp om å få flere inn på boligmarkedet dette året. I alle fall om det reguleres nok boliger. Og det jobbes det med fra mange kanter, så vi koster på oss litt optimisme her også. Nylig ble reguleringsplanen for 650 boliger i Karihaugveien på Furuset vedtatt etter seks år. Det kommer godt med og da glemmer vi fort at det tok litt tid.
Artikkelforfatteren er partner i Advokatfirma BAHR.
