SKATT: De fire partilederne på Granavolden ville senke eiendomsskatten.
SKATT: De fire partilederne på Granavolden ville senke eiendomsskatten.

Liten effekt av skattekutt

En av de viktigste sakene for Solberg-regjeringen har vært å få ned eiendomsskatten. Hittil er effekten dårlig.

Publisert

I Granavolden-erklæringen lover regjeringen å sette ned maksimalsatsen til 4 promille, men nå viser tall fra Norsk Hyttelag at endringene foreløpig har hatt liten effekt for den enkelte skattebetaler, ifølge en pressemelding.

Fra og med 2020 ble maksimal skattesats redusert fra 7 til 5 promille, og regjeringen lovte 4 promille fra 2021. I revidert nasjonalbudsjett ville finansminister Jan Tore Sanner utsette reduksjonen til 2022, men Norsk Hyttelag erfarer at det er flertall på Stortinget for å senke maksimalsatsen allerede fra 2021.

– Du og jeg kan likevel ikke forvente redusert skatt fra neste år, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag blant annet.

Tall fra Huseiernes Boligfakta viser at kommunene totalt sett har budsjettert med økte inntekter fra eiendomsskatt uavhengig av maksimalsatsen. ­

LES OGSÅ: Bruker 300 mill på boliger i strandkanten

– Et flertall av kommunene ser at de ved omtakseringer, endring av skattegrunnlag og bunnfradrag greier å øke skatten selv om regjeringen vedtar reduksjon. Da regjeringen vedtok maksimalsatsen til 5 promille, vedtok de også en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent. Denne skal gi hus- og hytteeiere en sikkerhetsmargin slik at taksten ikke skal overstige omsetningsverdien på eiendommen, påpeker han.

Norsk Hyttelag har fått flere henvendelser fra hytteeiere som får økt eiendomsskatt til tross for at de har fått både reduksjonsfaktor og redusert skattesats.

- Det viser seg at regjeringens vedtak har utløst stor kreativitet hos kommunene som har gjort alt de kan for å unngå reduserte skatteinntekter. Eller motarbeide regjeringens vedtak, som det også kalles, poengterer Bringsvor som har gått gjennom tall for 2019 (før endringen) og 2020 (første år etter endringen) for alle kommuner.

- 312 kommuner har bidratt til statistikken, mens skatteverstinger som Stranda og Lillesand nekter å svare. På grunn av kommunesammenslåing er en del kommuner ikke i stand til å levere sammenlignbare tall. 162 av de som har svart har endret enten skattesats, bunnfradrag eller takster. Det utgjør 76,8 prosent av alle kommuner med eiendomsskatt, sier han.

LES OGSÅ: Bygger boliger for 500 mill

Ifølge Norsk Hyttelags skatteundersøkelse har minst 20 kommuner fjernet eller redusert bunnfradraget for å motvirke effekten av denne reduksjonsfaktoren. Hyttekommunen Oppdal har beholdt skattesatsen på 3,65 promille, men fjernet hele bunnfradraget på 450.000 kroner. De legger ifølge Bringsvor ikke skjul på at formålet er å motvirke effekten av reduksjonsfaktoren og beholde skatteinntekter på samme nivå som før skattekuttet.

- De fleste kommunene vi har sett på har i stedet økt skattesatsen slik at effekten av skattekutt blir nullet ut. I Gulen ville kommunestyret øke skattesatsen fra 3,5 til 4,5 promille og samtidig fjerne bunnfradraget. Så viste det seg at det ikke er lov å fjerne bunnfradraget samme år som skattesatsen økes, sier han og forklarer hvordan kommunen klarte å omgå dette.

- I stedet for å fjerne bunnfradraget, justerte de det fra 50.000 kroner til 1 krone. 85 kommuner har økt skattesatsen og begrunner det med et ønske om å motvirke effekten av reduksjonsfaktoren. Hol kommune med blant annet Geilo, har økt skattesatsen fra 2 til 3 promille, og sier tydelig at endringen er gjort for å veie opp for den obligatoriske reduksjonsfaktoren. Målet er å beholde skatteinntekter på samme nivå som i 2019, påpeker han.

Norges største hyttekommune, Ringsaker, har økt skattesatsen fra 3,2 til 4,2 promille, og redusert bunnfradraget med 100.000 kroner. De hevder at endringen ikke skyldes reduksjonsfaktoren, men er i henhold til økonomiplanen.

Da Bringsvor leste revidert nasjonalbudsjett i mai fryktet han at Sanner ville utsette skattekuttet på ubestemt tid.

– Nå er det viktig at Stortinget sørger for å oppfylle Granavolden-erklæringen og vedtar den avtalte maksimalsatsen fra 2021. Det er ikke tilstrekkelig for regjeringen å gjøre små endringer i eiendomsskatten, da kommunene både er villige og i stand til å omgå disse. Det betyr at maksimalsatsen må ytterligere ned om den urettferdige hytteskatten skal reduseres, sier han.

LES OGSÅ: Nei til 1.200 boliger og mye næring

De 10 største hyttekommunene

Ringsaker øker skattesatsen fra 3,2 til 4,2 promille og reduserer bunnfradraget med 100.000.

Trysil øker skattesatsen fra 1,0 til 1,8 promille.

Hol øker skattesatsen fra 2,0 til 3,0 promille.

Vinje kommune har ikke eiendomsskatt på fritidsbolig.

Sigdal øker skattesatsen fra 2,0 til 3,0 promille.

Larvik kommune har ikke eiendomsskatt på fritidsbolig.

Nord-Aurdal holder skattesatsen uendret, men har gjennomført omtaksering med nye og høyere takster på fritidsbolig fra 2020.

Orkland er en ny kommune, og har ikke eiendomsskatt på fritidsbolig.

Fredrikstad øker skattesatsen fra 4,25 til maksimalsatsen på 5,0 promille og reduserer bunnfradrag fra 200.000 til 50.000. De understreker at skattesatsene er fra 2005 og dermed vesentlig lavere enn dagens markedsverdi. Takstene var trolig ca 60 prosent lavere enn omsetningsverdi allerede før innføring av reduksjonsfaktor.

Hvaler øker skattesatsen fra 2,0 til 2,9 promille.