– Interessante signaler om bedre planprosesser

Det var fredag at leder av byutviklingsutvalget i Oslos bystyre, Øystein Sundelin (H) lanserte sin totrinns-rakett for planprosesser i Oslo. Han mener bystyrepolitikerne må komme tidligere inn i reguleringsarbeidet- ved å kunne ta stilling til skisseprosjekter før prosessen går videre. Da kan både utbygger og Plan- og bygningsetaten (PBE) vite mer hvordan prosjektet ligger an før det til slitt skal fattes vedtak. Formålet med Sundelins forslag er å spare tid og ressurser.

– Det er en svakhet ved planprosessene i Oslo, at det politiske nivået i praksis først kommer inn når planen skal vedtas eller forkastes. Politikerne må i mange tilfeller og reelt sett nøye seg med et ja eller nei til forslaget etter mange års administrativ prosess, sier Mikkel Vislie i Selmer.

– Når viktige politiske avklaringer først kommer på oppløpssiden, ser vi i noen tilfeller at en tidligere tilbakemelding ville dreid prosessen i en bedre retning og også belyst det politikere ville ønsket, samtidig som utbyggere kunne unngått å bli pålagt planalternativer som ikke var politisk ønsket, sier hans kollega Mari Helen Gulsvik.

– Stortinget har gjennom Plan- og bygningsloven bestemt at en reguleringsplan er et politisk anliggende som det er kommunestyrene selv som skal ta stilling til. Det er en politisk prosess, men i Oslo har reguleringsplanarbeidet i større grad blitt et administrativt spørsmål, sier Stian Berger Røsland.

Oslo har, som Bergen, en parlamentarisk styreform med byråd, byrådsavdelinger og etater fremfor en administrativ styring med formannskap, kommunedirektør (rådmann) og etater/enheter. For å sikre klare styringslinjer i den store kommunale organisasjonen i Oslo, behandles plansakene som alle andre saker, hvor en underliggende etat fremmer sak til sin overordnede byrådsavdeling som forbereder saker for byråd og deretter bystyret.

– I alle andre kommuner enn Oslo og Bergen, er politikerne inne i prosessen på et vesentlig tidligere stadium, sier Gulsvik.

Hun mener det vil være nyttig ikke bare for utbyggere og rådgivere, men også for kommunens egen administrasjon som skal håndtere kommunens behandling av planen, at prosessen effektiviseres.

I noen kommuner må formannskap eller planutvalg inn allerede i tidligfase for å godkjenne planoppstart. Det er uansett et politisk vedtak i planutvalget eller formannskapet som skal til for å legge et planforslag ut på offentlig ettersyn.

– For utbyggere er det ofte svært verdifullt å kunne få noen tidligavklaringer og utredningsoppdrag med seg fra politikerne tidlig i prosessen. Sier planutvalget tidlig at de opplever et prosjekt som eksempelvis vel høyt, bruker kloke utbyggere den videre planprosessen til å vurdere og bearbeide nettopp en slik tilbakemelding, forteller Røsland.

I Oslo er arbeidet med reguleringsplaner i realiteten administrativ styrt prosess fra oppstart frem til saken tas opp til votering i bystyret. Dermed kan viktige politiske signaler både til utbygger og Planog bygningsetaten gå tapt og det kan nedlegges betydelig med tid og ressurser i planer og

planalternativer som ikke er ønsket eller hvor det ville vært ønsket noe annet.

– Vi hilser initiativet fra byutviklingsutvalgets leder velkomment. Jeg opplever at bransjen ønsker å kunne ha en nærmere og en strukturert dialog også med de politiske myndighetene gjennom planprosessene i Oslo. Hvis utspillet kan lede til slik- samhandling på en åpen og forutsigbar måte, vil det være positivt for alle, sier Vislie.

De tre advokatene avslutter med å presisere at hvordan to-trinnsraketten skal tilpasses eksisterende lovverk og Oslos parlamentariske styringssystem reiser flere rettslige og interessante spørsmål. Hva som skal være forholdet mellom plan- og bygningslovens regler om tidligfasestyring i § 12-8 og utleggelse til ettersyn i § 12-11 og byutviklingsbyrådens instruksjonsmyndighet over Plan- og bygningsetaten, må vurderes. Advokatene er enige om at hensynet til besparelse av ressurser for utbyggerne uansett bør veie tungt i vurderingen av hvordan endrede prosessreglene skal utformes. Oslo har imidlertid gjort nybrottsarbeid i kommunal styring før og vist at det er mulig å være kreativ.

– Da Oslo fjernet rådmennene og innførte parlamentarismen i 1986, skjedde det som et forsøk etter kommuneloven. Det samme skjedde da byrådene fikk direkte instruksjonsmyndighet i 1993 og ved innføringen av ordningen 2003 med at byrådslederen utpekes av ordføreren i stedet for å velges av bystyret. Oslo har vært kreative og vist vei før, for alle disse forsøkene er i dag inntatt i kommuneloven, avslutter Røsland.