Aktuelt:

WEBINAR OM GJENBRUK: F.v. Henrik Botten Taubøll, Magnus Skallerud, Synne Bersvendsen, Martin S. Eid og Nicolai Riise.

- Bransjen må bort fra bruk og kast-mentaliteten

Vil ny teknologi kunne hjelpe bransjen i mål med mål om en mer sirkulær økonomi?

Publisert Sist oppdatert

Selvaag Eiendom og Mad Arkitekter, sammen med advokatfirmaet Wiersholm, interiørarkitekten Sane og sirkulærøkonomiselskapet Resirqel, samlet i går bransjen til faglig diskusjon rundt grensesnittet mellom gjenbruk / sirkulærøkonomi og proptech.

I webinaret sendt fra hagen på Madserud Proptech Hub, ledet Nicolai Riise (konsernsjef MAD Arkitekter) et panel bestående av Magnus Skallerud (Selvaag Eiendom), Henrik Botten Taubøll (advokatfirmaet Wiersholm), Synne Bersvendsen (Sane) og Martin S. Eid (Resirqel) en diskusjon om sirkulære modeller og teknologi.

Interiørarkitekt Synne Bersvendsen ønsker en ny tankegang når det kommer til gjenbruk av materialer:

- Vi opplever at bransjen trenger en praksis som går bort fra bruk og kast-mentaliteten vi har hatt, sett opp mot materialknapphet vi ser i verden i dag. Vi har i hverdagen store forventinger til at alt rundt oss skiftes ut, vi skal ha det nyeste innen teknologi og nye møbler. Her må vi nok legge om en del av dagens tankegang.

- Som interiørarkitekt i Sane lever jeg av dette forbruket selv. De siste ti årene, særlig da med kontorbygg, har vi nok vært med på å kaste mye som helt sikkert kunne blitt brukt andre steder. Men i løpet av de samme ti årene har jeg også sett at det går an å jobbe annerledes og interiørarkitektene har en viktig rolle, da vi er i dialog med både brukere og driftere av bygg, fremholder Bersvendsen.

- Vi kan være et talerør for bærekraftige bygg til alle interessenter i prosjektet.

Magnus Skallerud, som har ansvar for utviklingsprosjektene i Selvaag Eiendom og er ingeniør, legger til:

- For meg er det skremmende at vi bygger for dårlig i dag. Det er for dårlig kvalitet på nye bygg – og materialer er for billig. Vi kan nok skylde noe av dette på Henry Ford som effektiviserte industrien. Men i vår bransje er en del av er bare opptatt av kostander på oppføringstidspunktet. Vi klarer sjelden å se lenger enn den første leieavtalen som er signert.

Skallerud peker på at dette henger sammen med avskrivningsregler, det avskrives på fem eller ti års leie etter hva man har tegnet. Etter det har innmaten i et bygg per definisjon ingen verdi. Vi ser nå på våre forretningsmodeller for å få endret dette, fortsetter Skallerud.

- Paradokset er at vi kjøper en vare til bygge vårt i dag og den som har levert det har i liten grad ansvar for at den fungerer. Vi luller oss inn i en oppfatning om at vi har kjøpt kvalitet, men ansvaret stopper når sluttoppgjøret er ferdig eller etter tre år på næring og fem år på bolig. Så er leverandøren "home free" I vår forretningsutvikling håper vi å koble bruk og produkt, slik at leverandøren kan ta ting tilbake og leie ut andre steder for eksempel.

Wiersholm-advokat, og tidligere WeWork-direktør Henrik Taubøll fortsetter:

- For min del mener jeg at proptech og bærekraft går hånd i hånd. Bruker man et bygg mer effektivt ved bruk av sensorteknologi eller fyller det bedre med co-working, vil dette ha et sterkt bærekraft-element i seg.

Taubøll viser til at nye modeller kan forenkle dagens prosesser og gjøre det mer realistisk å få til en gjenbruk av materialer på byggeplassen.

- Man har hatt ENØK-tiltak i 30 år og viljen har nok vært relativt stabil. Men ser man på viljen til å gjøre bærekraft-tiltak er tilsvarende som før. Om man ser for seg dette som en lineær kurve på den ene hånd, så går utviklingen i teknologi eksponentielt. Legger du dette sammen med at kostnadene på mange tekniske produkter, ser man at det stadig er enklere å realisere bærekraftideer.

Likevel må Taubøll innrømme at systemene ikke er gode nok i dag. En utfordring er at det ikke finnes noe godt system for gjenbruk av materialer.

- Vi så i WeWork at mange gårdeiere ville gjenbruke mest mulig og vi som selskap var også svært opptatt av det, for å bli karbonnøytrale innen 2023. Så viljen er der. Så står man i lokalet og så er spørsmålet, hva gjør man da? Gårdeier og leietakere peker på hverandre, men det er umulig å si om takplatene eller annet kan gjenbrukes. Her kan nye plattformer kunne komme til gode.

Martin Eid, med bakgrunn i entreprenørbransjen er en av tre partnere i Resirqel, en ombrukspesialist som jobber med de største i bransjen.

- Med tanke på slike nye modeller leaser ut brukte materialer allerede, til Nobels Fredssenter blant annet. De skulle ha et midlertidig prosjekt, hvor vi leide ut vinduer og fikk dem tilbake. Risikoen lå hos oss

- Personlig synes jeg det er viktig at det med ombruk handler også om ombruk av det vi bruker nå, for eksempel å finne en god ny bruk til to år gamle vinduer som nevnt. Og da er det rart at det ikke finnes noen form for digital CE-merking på materialer. Mister man emballasjen kan man ofte ikke ombruke. Bare det er helt utrolig i 2020.

I interiørarkitekten Sane opplever de tilsvarende problemstillinger.

- Vi beskriver jo ombruk og har flere prosjekter i Sane hvor vi har ambisjon om å gjenbruke 100 prosent av resirkulerte materialer i interiør, sier Bersvendsen.

- Vi kan finne gode løsninger, men det er vanskelig å implementere. For eksempel har vi jobbet en del med dekorativ teglstein. Men noen må garantere for denne teglsteinen og det vil ingen gjøre om vi gjenbruker fra tidligere prosjekter.

Skallerud fra Selvaag eiendom fremhever dette:

- Vi er en konservativ bransje og kanskje noe man kan se på om 98 prosent sikkerhet fra hvor et produkt kommer fra er nok til å få det gjenbrukt. Dette må man være villig til å diskutere.

Skallerud fremhever at de i "Fra eie til leie" har vi prøvd å grave sammen med bransjen hva som kan gjøre for å få til en mer sirkulær modell for bransjen.

- Vi håper dette arbeidet kan medføre at det etableres flere tilpasningsdyktige bygg og at man øker kvaliteten på de materialene som brukes. Ofte settes nye komponenter og teknologi opp mot reuse av gammelt. Jeg tror at det sentrale er å endre forretningsmodellene i bransjen og gå fra en tankegang om "what is in it for me" til å tenke "what is in it for we", mener Magnus Skallerud.

Se også Ellen de Vibe om rivingen av Y-blokka på Estate Play:

Ellen de Vibe om hvorfor hun demonstrerte

Powered by Labrador CMS