Baderomskrangel endte i bruksforbud

Nord-Troms og Senja tingrett har nylig behandlet en betent tvist mellom to naboer i Tromsø, hvor et ektepar solgte en leilighet til en kvinne. Ekteparet flyttet senere inn i leiligheten under kvinnen, og naboskapet var i utgangspunktet godt.

Fikk skittent vann ned i sin etasje

Men etter en tid merket ekteparet at det rant vann ned i leiligheten deres, nærmere bestemt i badet. Lekkasjen ble lokalisert til baderommet til kvinnen i etasjen over, og årsaken viste seg å være manglende membran både i sluk og i stammen til toalett. Når kvinnen eller en av hennes tre barn dusjet, rant vannet i strie strømmer ned til paret i etasjen under.

Kvinnen ble ikke spesielt glad for nyheten om at badet hennes var lekk. Spesielt ikke da det var ekteparet i etasjen under som hadde stått for arbeidene, som av VVS-fagmann ble karakterisert som amatørmessig. Hun nektet derfor å stanse videre bruk av badet, med mindre ekteparet tok på seg ansvar og reparerte badet hennes.

Protector Forsikring avviste at det var mangler ved badet, i det det ved salget ble opplyst i egenerklæringsskjemaet at badet var renovert av ufaglærte ved egeninnsats.

Gjentatte henvendelser om å stanse kvinnens bruk av badet ble ikke imøtekommet, og ekteparet innga til en begjæring til Nord-Troms og Senja tingrett om at kvinnen må fravike leiligheten sin, subsidiært at hun forbys å bruke badet i andre etasje, fram til årsaken til vannlekkasjen er tilstrekkelig klarlagt og utbedret.

Muntlig forhandling ble gjennomført i begynnelsen av april i år. Begge parter møtte og avga partsforklaringer. Kvinnen forklarte at årsaken til at lekkasjen ikke er stanset og utbedret, er at naboene ikke har erkjent at de er ansvarlige for lekkasjen.

I retten ble det lagt frem videodokumentasjon, som viste at det kom «betydelige mengder vann – omtrent som et kraftig regnskyll» – fra et utløp i taket på badet i første etasje. Rettens administrator slår fast at fuktskadene på badet til ekteparet ikke kan stoppes på annen måte enn ved reparasjon av gulvet på badet i kvinnens seksjon. Retten viser til eierseksjonsloven, hvor det spesifikt er angitt at våtrom skal vedlikeholdes slik at lekkasjer unngås. Disse bestemmelsene innebærer at kvinnen har plikt til å utbedre den manglende membranen i badegulvet slik at den pågående lekkasjen stanses, påpeker retten.

- Har plikt til å stanse lekkasjen

Retten "ser det ikke som nødvendig" å ta stilling til om det foreligger kjøpsrettslige mangler ved badet som ekteparet er ansvarlige for.

Gode naboer tjente fett på privat parkeringsdrift i offentlig sentrumsgate

De to sameiene etablerte tolv biloppstillingsplasser i en blindvei i Homansbyen, og leide plassen ut til P-selskapet APCOA. Det fungerte fint i 17 år - helt til Oslo kommune fikk tips om saken.

- Det følger uttrykkelig av eierseksjonsloven § 32 at seksjonseierens vedlikeholdsplikt, inkludert reparasjoner og utskiftning, gjelder også etter et eierskifte, og selv om vedlikeholdet skulle ha vært utført av den tidligere seksjonseieren, jf. § 32 siste ledd. I dette ligger også at eventuelle vedlikeholdsmangler som gir rett til prisavslag eller erstatning etter avhendingsloven, ikke har betydning for seksjonseierens vedlikeholdsplikter etter eierseksjonsloven, skriver Nord-Troms og Senja tingrett.

Kvinnen har følgelig - etter rettens oppfatning - plikt til å stanse lekkasjen uavhengig av om det er forhold ved salget i 2016 som gir grunnlag for å rette krav mot ekteparet.

Retten mener imidlertid at det er å gå for langt å kreve at kvinnen skal kastes ut av leiligheten, og mener det må holde at hun nektes å bruke baderommet. Begjæringen om midlertidig forføyning ble etter dette tatt til følge, men slik at forføyningen begrenses til et bruksforbud for baderommet i andre etasje. Kvinnen forbys følgelig å bruke baderommet i andre etasje på eiendommen. Retten har videre imøtekommet ekteparets krav om at forføyningen skal vare inntil årsaken til den pågående vannlekkasjen er klarlagt og utbedret.

Retten dømte partene til å bære sine egne sakskostnader.