Tar omkamp etter å ha blitt dømt til å betale 40 millioner

Rett før jul ble det kjent at 14 boligeiere ved Brånåsdalen avfallsdeponi gikk seirende ut av en rettssak mot Skedsmo kommune, hvor boligeierne krevde erstatning for skader de mener deponiet har påført eiendommene deres. Nå må beboerne forberede seg på en ny runde i domstolene, etter at kommunen skal ha bestemt seg for å anke dommen til lagmannsretten.

Søppelfylling i 20 årBrånåsen deponi var et kommunalt avfallsdeponi i Skedsmo kommune som var i drift i perioden 1971-1990/1991. Avfallsdeponiet mottok husholdnings-, forretnings- og industriavfall for Skedsmo kommune og slam fra det kommunale renseanlegget RA-2.

På slutten av 80-tallet ble det tilrettelagt for boligetablering inntil avfallsdeponiet i forbindelse med utbyggingen på Holt Vest, og det nedlagte deponiet er nå omkranset av boligfelt. Avfallsdeponiet er primært tilbakeført til landbruk og friområder, men noen boliger ligger også på eller delvis på deponiet.

Området der saksøkerne/boligeierne har sine eiendommer, ble regulert til boligområde på begynnelsen av 1990-tallet.

LES OGSÅ: Eieren av denne bygården dynges ned av straffebøter (+)

Hekken visnetI 2010 kom det en henvendelse til kommunen fra eierne av en bolig om problemer med lukt og misfarging av gress nær eiendommen. Problemene skyldtes gassutlekking fra det nedlagte avfallsdeponiet, og det ble beskrevet at deler av hekken rundt eiendommen og et epletre inne på eiendommen var ødelagt.

I 2015 kom det også melding om at eiendommen, inkludert huset, hadde fått setningsskader.

Kommunen igangsatte undersøkelser som avdekket en høydeforskjell på 13 cm i husets lengderetning, og det ble også målt deponigass/metan inne i boligen. Det ble iverksatt tiltak for å forsøke å tette gassinnlekkingen, men utbedringstiltakene var ikke tilstrekkelig effektive for å få boligen gasstett.

I desember 2016 besluttet kommunen å innløse den aktuelle eiendommen.

I november 2016 mottok flere boligeiere brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, der det fremgikk at Fylkesmannen hadde lagt inn disse eiendommene i databasen Grunnforurensning. Beboerne ble først kjent med at deres eiendommer hadde beliggenhet «innenfor deponiets grense» ved dette brevet.

Som følge av at boligeierne opplevde utviklingen i saken og de foretatte undersøkelsene som urovekkende, tilskrev beboerne med advokatbistand kommunen og ba om et møte i september 2017.

LES OGSÅ: Boligselger må betale for oljesøl

Skjevheter og gassI etterkant av møtet mottok saksøkerne rapport fra Hjellnes Consult som dokumenterte setninger på en rekke av eiendommene, og hvor det ble gitt redegjørelse for antatt årsak til skadene.

De foretatte målingene viste at det så langt var funnet skjevheter i 22 boliger, hvorav skjevhetene i 14 av boligene oversteg 3 cm. I fem av boligene ble skjevhetene målt fra 10 cm til 15 cm.

Beboerne fikk også rapport angående metangass i boliger.

Som følge av sakens utvikling, ble det den i desember 2017 fremmet krav om erstatning fra boligeierne. Kravet ble bestridt av kommunen. Stevning ble tatt ut 16. november 2018, og hovedforhandling ble avholdt i Nedre Romerike tingrett i perioden 4. november til 29. november i fjor.

Boligeiernes prosessfullmektig i retten var advokat Morten Hugo Berger, som la frem krav om erstatning etter rettens skjønn for setningsskader, gassforurensning, avfall og tinglysingen av eiendommene som grunnforurenset, med hjemmel i forurensningsloven og naboloven.

Skedsmo kommune var representert ved advokat Reidar Johan Muri Sverdrup, som på sin side argumenterte for at setningsskadene har oppstått som følge av geotekniske forhold på de konkrete tomtene og utbyggernes manglende/mangelfulle håndtering av disse.

I tillegg ble det anført fra kommunen at kravet er foreldet, med bakgrunn i at deponiet var der ved boligenes etablering, «noe som har vært kjent for alle».

LES OGSÅ: Byggherrehjørnet: Risiko for grunnforhold

Huseierne fikk medholdRettens administrator Anja Bech ga boligeierne fullt medhold, og hver og en av boligeierne ble tilkjent erstatning på 2,3-2,4 millioner kroner. Det samlede erstatningsbeløpet kom på 34 millioner kroner.

I tillegg ble Skedsmo kommune dømt til å dekke sakskostnadene til huseiernes advokat med 5 253 592 kroner, samt utlegg og kostnader til sakkyndige på 1 032 598 kroner.

Fra 1. januar 2020 ble kommunene Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm, og onsdag denne uken ble det klart at Lillestrøm kommune velger å anke tingrettsdommen til lagmannsretten.

Avgjørelsen kommer etter at rådmannen i kommunen i midten av januar innstilte på anke. Flertallet i formannskapet i kommunen har nå kommet til samme konklusjon. Vedtaket skal ha skjedd bak lukkede dører, ifølge Romerikes Blad.

Saken skal behandles i kommunestyret 29. januar.

LES OGSÅ: Opplysningsvesenets fond straffes for andres miljøsynder