Aktuelt

Ny byrådserklæring: Dette betyr det for bolig- og byutvikling

Tirsdag 22. oktober kl. 11 ble byrådserklæringen offentliggjort. Byrådserklæringen er et dokument på 51 sider som forteller hvordan AP, MDG og SV-byrådet skal styre Oslo de neste fire årene, hva de prioriterer og hvilke saker som de allerede nå vil løfte frem.

VIKTIGE BOLIG- OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL: Hva som står, men også hva som ikke står i byrådserklæringen, har til dels stor betydning for alle som skal i inngrep med kommunen i den kommende bystyreperioden, skriver artikkelforfatterne.
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Byrådserklæringen er et politisk dokument som forteller om de holdninger og verdier som vil bli lagt til grunn for den daglige utøvelsen av politisk styring fra Oslo rådhus.

Men erklæringen er også et retningsgivende dokument som etater og virksomheter benytter og legger til grunn som overordnede styringssignaler når de utøver myndighet innenfor sine ulike sektorer. Hva som står, men også hva som ikke står, har derfor til dels stor betydning for alle som skal i inngrep med kommunen i den kommende bystyreperioden.

Vi har lest gjennom dokumentet for å se hva den sier om viktige bolig- og byutviklingsspørsmål.

De overordnede byutviklingsgrepene
Byrådserklæringen tar som utgangspunkt at byen skal vokse. Byrådet vil at veksten skal skje på en bærekraftig måte og bidra til å gjøre byen grønnere. Vekststrategiene bygger delvis på tidligere strategier som Oslo har fulgt gjennom mange år, men med delvis nytt innhold og nye målsettinger.

Det heter at:

“Byen skal vokse innenfra-og-ut og langs banenettet, i tråd med prinsipper for arealeffektiv og klimavennlig byutvikling.”

Knutepunktstrategien synes altså å videreføres. Erklæringen løfter videre frem en rekke områder av byen hvor det særlig skal legges til rette for utvikling. Dette gjelder Hovinbyen, Skøyen og Lysaker/Lilleaker, Bjørvika, Filipstad, Majorstuen, Smestad, Slemdal, Marienlyst, Veterinærhøyskolen, Nydalen, Frysja, Tveita, Rødtvet, Stovner, Furuset, Skullerud, Lambertseter/ Karlsrud, Mortensrud og Hauketo.

Det understrekes i et eget punkt i erklæringen at det skal gjennomføres en sterk offentlig styring av byutviklingen i byen. Dette gjør seg særlig gjeldende i utviklingsområdene etter kommuneplanen. Ny arealdel skal behandles gjennom 2020.

Vil ha sterk styring
Byrådet vil ha en sterk offentlig styring av byutviklingen, som inkluderer alle innbyggerne i hvordan byen vår utformes, særlig barn og unge. I utviklingsområder skal helhetlig planlegging i kommunal regi være hovedregelen.

Politikk som innebærer krav til felles planlegging, områdereguleringer, planprogrammer med VPOR må således antas å bli både videreført og forsterket. Byrådserklæringen sier imidlertid intet om kommunens praksis med utbyggingsavtaler og vilkårene som stilles der.

Om det innebærer at gjeldende praksis skal videreføres, eller om kursen skal justeres som følge av at kommunen gikk på to tap for domstolene før sommerferien, vil vise seg.

LES OGSÅ: Ønsker å endre lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder

Boligpolitikken
Byrådserklæringen skisserer en ambisiøs målsetting for boligpolitikken i byen.

“Vi vil legge til rette for at det kan bygges flere tusen nye boliger i Oslo hvert år. Hovedvekten skal realiseres innenfor de store tidligere næringsarealene i Oslo. (…) takten i regulering av nye boliger skal være i tråd med befolkningsveksten.”

Byrådet fremhever sterkt det de omtaler som “den tredje boligsektor”. Formålet med programmet er å sørge for et tilbud av “rimelige eie- eller leieboliger”. Ambisjonen er at det skal bygges minst 1 000 boliger innenfor dette rammeverket innen 2023.

Måten dette skal oppnås på er at kommunen det skal etableres et boligselskap “Oslobolig” i samarbeid med private aktører, som skal operere non-profit, med målsetning om å realisere flere rimelige boliger i Oslo.

Byrådet peker på at deres overordnede målsetting er at 20 % av boligene i byen skal være det de omtaler som “rimelige boliger”.

Flere høyhus
Høyhuspolitikken i Oslo har i hovedsak ligget fast siden høyhusstrategien ble fastsatt i 2003, og den er videreført i de etterfølgende kommuneplanene.

I byråderklæringen heter det nå at:

“vi vil revidere høyhusstrategien for å kunne bygge høyere på egnede steder ved kollektivknutepunkt”.

Når og hvordan dette skal gjøres, gjenstår å se. Det er imidlertid nærliggende at det ønskes flere og høyere bygninger i de delene av Oslo som er prioriterte utviklingsområder, ref. ovenfor.

Grøntområder og parker
Byrådet skriver at andel areal regulert til grøntområder skal økes over hele Oslo.  I tillegg til Nydalen, som allerede har vært gjenstand for betydelig debatt, nevner Byrådet Filipstad, Skøyen, Veterinærhøyskolen, Nydalen, Hovinbyen og Ensjø som eksempler på hvor de vil jobbe for nye grøntområder.

Parkering og bil
Parkeringspolitikken i Oslo strammes inn  for å sikre klimamålet. Det skal tilrettelegges for færre nye parkeringsplasser og flere eksisterende plasser skal tas bort. Byrådet erklærer at det vil:

“(…) vedta en ny parkeringsnorm i tråd med Oslos klimamål og mål om trafikkreduksjon, hvor minstenormen for bilparkering i bolig- og næringsprosjekter fjernes, maksnormen strammes inn (..)”

Videre heter det at næringsparkeringsplasser og taxiholdeplasser i sentrum gradvis skal forbeholdes utslippsfrie kjøretøy. Prisene skal ytterligere opp, også for el-biler. I erklæringen fremholder at byrådet at det vil:

“Gradvis øke prisen på gate- og beboerparkering og innføre betaling for parkering for elbiler, men sikre at det skal være betydelig billigere å parkere med elbil enn fossilbil.”

LES OGSÅ: – Omsetningen falt etter bilfritt byliv

Prispolitikken fremstår generelt sett som sentral i miljømålsettingene.

Byrådet skriver:

“I løpet av bystyreperioden må summen av bompenger, parkeringsrestriksjoner og innstramminger i kjøremulighetene opp på et nivå som er tilstrekkelig til å nå målene om å kutte klimagassutslipp og redusere biltrafikken.”

Byrådet vil også etablere flere torggater og gågater, blant annet gjennom å starte oppgradering av Akersgata, Skippergata, Grønland, Markveien og Kirkegata.

Byrådet ønsker ikke å realisere E18 Vestkorridoren og E6 Oslo Øst. Med det nye politiske flertallet i Viken fylke, må det kunne antas at muligheten for å få stanset videre arbeid med disse prosjektene har blitt noe større. Men her vil nok statlige myndigheter ha et avgjørende ord med i laget.

Bygg og anlegg
Byrådserklæringen tar til orde for at det er ønskelig med det som må kunne karakteriseres som et større bærekraftselement i bygg- og anleggssektoren generelt. De skriver at de vil:

“Arbeide for mindre riving og mer ombruk i private utbyggingsprosjekter, blant annet ved å etablere et klimaregnskapsprogram for gjenbruk av bygningsmasse i samarbeid med byggebransjen.”

Det varsles også at kommunen vil:

“Jobbe opp mot staten for å kunne kreve utslippsfri anleggsdrift i private utbyggingsprosjekter.”

Eiendomsskatt
Det varsles at det fortsatt skal kreves inn eiendomsskatt i Oslo. Diskusjonen som har løpt mellom flere av byrådspartiene om det skal gjøres endringer i modell og samlede inntekter synes ikke fullt ut avklart. Det er imidlertid ikke enda tatt til orde for en konkret endring av eksisterende modell eller satser. Det heter i erklæringen at:

“Eiendomsskatten har gitt Oslo kommune økte inntekter, som er nødvendig for å styrke velferdstilbudet og fortsette det grønne skiftet. Byrådet vil videreføre en moderat eiendomsskatt.”

Hva som menes med “en moderat eiendomsskatt” gjenstår dermed å se.

Byrådet er imidlertid enige om at de ønsker å skattlegge sekundærboliger sterkere enn i dag. Partiene skriver at de vil
Jobbe opp mot staten for å få mulighet til å innføre en egen eiendomsskatt på sekundærboliger

Handel
Byrådet er tydelige på at de ønsker å legge til rette for handelsvirksomhet i sentrum. De skriver at:

“Byrådet vil legge til rette for og stimulere til variert og mangfoldig handelsvirksomhet på gateplan i sentrum. Byrådet vil legge til rette for næringsparkering og parkering for håndverkere, samt finne løsninger for varetransport inn og ut av byen og tett dialog med næringen.”

Nytt er at de vil etablere en “tjeneste for koordinering av byliv, handel og aktivitet.”, ved blant annet å:

“Sørge for flere samlastingsentraler sammen med handelstanden i sentrum med sikte på utslippsfri hjemkjøring av varer og utvikle digitale løsninger med sanntidsinformasjon om ledige lastesoner og næringsparkering.”

Hele erklæringen kan leses her.

Artikkelforfatterne er begge advokater i Advokatfirmaet Selmer AS.

1 700 færre boliger på Skøyen (+)
Bolig
Veidekke vurderer å selge eiendomsdelen (+)
Transaksjoner
Skogluft vil revolusjonere kontoret
Play
Aspelin Ramm tar ned risikoen i rehabilitering
Tech
Fra gammel industri til næringspark og boliger (+)
Bolig
Ikke gå glipp av noe! Meld deg på nyhetsbrev her!
Ny sjef i Vestaksen
Karriere
Eiendomsfirma begjært konkurs etter pengekrangel (+)
Analyse
NRK-avklaring drøyer ut
Bolig
Nesten 50 mill i pluss på tre år (+)
Analyse

Motta gratis nyhetsbrev fra estate

Få eiendomsnyheter alle hverdager, pluss en oppdatering over ukens viktigste og mest leste saker fra eiendomsbransjen hver lørdag.