KLIMASMART: Prosjektet Bjerkedalen park, et ledd i åpningen av Hovinbekken fra marka til fjorden, vant blant annet Oslo bys arkitekturpris i 2015. Foto: COWI
Mer ekstremregn dobler skader på eiendom
Utbygging av bolig og infrastruktur gir mindre rom for naturlig drenering av vann. Konsekvensene vil gi en dobling i antallet flomskadde bygninger i årene fremover.
De tetteste befolkede områdene i Norge venter en befolkningsvekst på 20 prosent frem mot 2030 ifølge SSB, og i Oslo blir 24 prosent.
– Med det følger utbygging av både bolig og infrastruktur som vil gi tettere flater, som videre gir mindre rom for naturlig drenering av vann. Parallelt øker ekstremnedbøren betraktelig. Det anslås at en av konsekvensene vil være en 50-100 prosent økning i antallet flomskadde bygninger i årene fremover. Dette er blant de største utfordringene vi står overfor i dag, sa overvannsekspert Svein Ole Åstebøl i Cowi da på et seminar om klimasikring i Danmarks ambassade nylig.
Ifølge en pressemelding snakket han om utfordringene med vannhåndtering i norske byer og la særlig vekt på de usynlige utfordringene.
– Status quo i mange norske byer og kommuner i dag er at det ledes for mye regnvann og bekkevann direkte til avløpsnettet. Faktisk er rundt 50-60 prosent av vannet i avløpsnettet ofte så godt som rent vann. Dette gir en totalt unødig belastning på renseanleggene, hvis kapasitet allerede er sprengt. I tillegg kan det gi overløp av vann i gatene ved styrtregn, samt tilbakeslag i kjellere, med betydelige økonomiske konsekvenser for samfunnet, påpekte han.
Deler av løsningen ligger i gjenåpning av bekkeløp samt utbygging av grøntarealer for naturlig drenering. Åstebøl viste blant annet eksempler fra Bjerkedalen park, et ledd i åpningen av Hovinbekken fra marka til fjorden. Prosjektet vant Oslo bys arkitekturpris i 2015.
– Ikke bare er disse prosjektene smarte, de gir i tillegg positive ringvirkninger som går langt utover det praktiske. De har en betydelig estetisk verdi og gir bedre bokvalitet. De øker attraktiviteten til områdene og kan dermed også gi økt tilflytting, utdypet Åstebøl.
Han kom også med råd til hva kommuner og byer bør gjøre for å møte vannutfordringene.
– Kartlegg risiko og gjennomfør planer for klimasikring. Vi er avhengige av å få klima og overvann inn i arealplaner og byggesaker, i tillegg bør dagens avgiftssystem belønne klimatiltak i større grad enn i dag. Til sist finnes det enkle tiltak som hver innbygger kan gjøre. Det enkleste og mest effektive er å koble av taknedløpet fra avløpsnettet og la vannet dreneres naturlig. Dette tiltaket gir en samfunnsøkonomisk gevinst i form av redusert skadekostnad tilsvarende 20 kroner per investerte krone, sa Svein Ole Åstebøl.
