Eiendomsinvestor anklaget for fusk med uførepensjon, men slipper å betale tilbake

I forrige uke møtte Leif Botolf Hesle i Asker og Bærum tingrett, hvor han var saksøkt av Aibel AS Pensjonskasse. Hesle er en av Oslos største private eiendomsinvestorer, en virksomhet som er bygget opp siden 1990-tallet. Han eier en rekke bygårder og næringslokaler.

Aibel AS Pensjonskasse ble opprettet av Aibel AS for å forvalte foretakets pensjonsordning for dets ansatte og pensjonister innenfor olje- og energisektoren. Hesle var ansatt som avdelingssjef i Seanor Engineering AS fra 1992 til 2001.

Aibel AS Pensjonskasse har siden 2005 vært administrert av Storebrand Pensjonstjenester AS.

Bakgrunnen for søksmålet er at Aibel AS Pensjonskasse mener Hesle urettmessig har mottatt uførepensjon. Hesle ble innvilget uførepensjon i 2001 etter å ha fått diagnosen lumbago. Aibel mener Hesle ikke skulle mottatt uførepensjon siden han var i stand til å drive stort i eiendom.

LES OGSÅ: Hesle vil bygge 78 boliger på gammel bensinstasjon

Varslet selv pensjonskassen i 2007I går falt dom i saken, og Asker og Bærum tingrett mener kravet fra Aibel er foreldet. I retten kom det frem at Hesles advokat allerede i 2007 sendte brev til Storebrand Livsforsikring AS, hvor det ble informert om at NAV hadde fattet vedtak om å stanse uføretrygden til Hesle. NAV stanset trygden fordi de mente han hadde arbeidsevne til å drive næringsvirksomhet, og Hesle ble også dømt for trygdebedrageri.

Storebrand Livsforsikring AS videreformidlet imidlertid ikke brevet videre til Storebrand Pensjonsforsikring AS. Aibel AS Pensjonskasse fortsatte derfor å betale ut pensjonen.

I 2014 sendte Hesles daværende advokat Fin Arne Heyerdahl et nytt brev til Storebrand Livsforsikring med spørsmål om det var riktig at hans klient skulle få utbetalt uførepensjon. Denne gangen ble henvendelsen fanget opp og det ble stans i utbetalingene med det samme. Det ble også krevd tilbakebetaling av utbetalt pensjon på til sammen 1 256 977 kroner. Dette kravet nektet Hesle å imøtekomme. I 2017 tok Aibel AS Pensjonskasse ut forliksklage.

LES OGSÅ: Eiendomsmegler må betale erstatning etter å ha glemt å ringe Alf Ulven

Asker og Bærum tingrett har ikke brukt tid på å vurdere om Hesle var berettiget eller ikke til å motta uførepensjon i den aktuelle perioden. Kravet er foreldet, fastslår Asker og Bærum tingrett i sin innledning i dommen. Dermed er det heller ikke behov for å avklare om han faktisk hadde rett til å motta pensjonen.

– Kravet oppsto uomtvistelig senest da Storebrand mottok brevet fra advokat Heyerdal og stoppet utbetalingene av uførepensjon i februar 2014. Foreldelsesfristen er 3 år, jf. foreldelsesloven 2, og fristen avbrytes ved rettslig skritt, jf. foreldelsesloven § 15 (…) Forliksklage ble tatt ut over 3 år etter februar 2014, nærmere bestemt 25. april 2017. Kravet er etter dette foreldet, hvis kravet ikke er erkjent, skriver tingrettsdommer Nina Mår.

– Ingen erkjennelseStorebrand anførte at det på et tidspunkt skal ha vært en telefonsamtale med Hesles advokat, hvor man mener det skal «ha blitt oppfattet en velvilje fra Hesles side til å betale tilbake». På den måten mente Storebrand at foreldelsesfristen var avbrutt.

Foreldelsesloven sier at «foreldelse avbrytes når skylderen overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte om betaling eller ved å betale rente.»

LES OGSÅ: Boligene ble solgt for samme pris og begge hadde skjeggkre. Men bare den ene kjøperen fikk erstatning (+)

Under rettssaken ble det fra Hesles side gjort klart at han hele tiden har bestridt forpliktelsen. Retten sier om dette at «Det er på det rene at advokat Heyerdal ikke på noe tidspunkt uttrykkelig skrev eller uttalte at Hesle aksepterer – eller erkjenner – forpliktelsen. Han uttrykte heller ikke på noen måte i klar tekst at Hesle er villig til å betale».

– Heller ikke Aibel AS Pensjonskasse synes å ha oppfattet telefonsamtalene og eposten som en uttrykkelig erkjennelse. Det vises at til at daglig leder i Aibel AS Pensjonskasse i eposten 2. juni 2014 som nevnt, svarte «Med dette svaret høres det ut som han har intensjon om å betale.», skriver retten og legger til:

– Noe som høres ut som en intensjon, er etter rettens oppfatning ikke sammenfallende med en erkjennelse. I tillegg kommer at den påståtte erkjennelsen i det alt vesentlige bygger på eposter mellom Storebrand og Aibel AS Pensjonskasse, som ikke er gjort kjent for Heyerdal før etter at sak ble reist.

Retten legger til at fordringshaverens oppfatning av et utsagn alene, ikke som utgangspunkt kan være tilstrekkelig til å anse en forpliktelse erkjent. Det gjelder etter rettens syn «ikke minst når fordringshaveren oppfatning bygger på uttalelser som for det første ikke kommer fra skylderen, og for det andre ikke er gjort kjent for ham – eller for den som angivelig skal ha avgitt erkjennelsen på skylderens vegne».

LES OGSÅ: Erstatningskrav i fleng etter loftsutbygging

– Et minstekrav for å tillegge telefonsamtalene og eposten fristavbrytende virkning, er – etter rettens oppfatning – at advokaten skriftlig var gjort kjent med at Storebrand og derav Aibel AS Pensjonskasse, oppfattet hans uttalelser i telefonen som en erkjennelse av betalingsforpliktelsen. Spesielt gjelder dette fordi han ikke på noe tidspunkt har erkjent forpliktelsen i rene ord, påpeker retten.

– Oppfatningen er imidlertid ikke på noe tidspunkt skriftlig formildet til skylderen eller hans advokat, og ingen av dem hadde derfor foranledning til å korrigere oppfatningen før etter saksanlegget.

Domsslutningen ble at eiendomsinvestor Leif Botolf Hesle ble frifunnet for kravet om tilbakebetaling. Aibel AS Pensjonskasse ble dømt til å betale saksomkostningene til Hesle på 143 000 kroner.

Prosessfullmektig for Aibel AS Pensjonskasse var advokat Mathias Fridtjof Seierstad Haugan, mens Leif Botolf Hesle ble representert av advokat Eigil Erbe.