Lars Erik B. Schjeide er senioradvokat i Wikborg Rein og medlem av firmaets Kontraktsrett og Entrepriserettsteam. Michael Lindström er senioradvokat i Wikborg Rein og medlem av firmaets Kontraktsrett og Entrepriserettsteam. Foto: Erik Burås/StudioB13

Ukens tips – Defensiv forsering

I ukens tips ser vi nærmere på entreprenørens rett til å iverksette forsering på byggherrens regning, såkalt defensiv forsering.

Publisert

I mange byggeprosjekter oppstår det situasjoner hvor entreprenøren og byggherren er uenige om hvorvidt entreprenøren har krav på fristforlengelse. Dersom byggherren avslår et berettiget krav om fristforlengelse, gir NS 8405 punkt 24.8 og NS 8407 punkt 33.8 entreprenøren rett til å iverksette forsering på byggherrens regning.

I henhold til NS-kontraktene kan entreprenøren velge å anse byggherrens avslag som et pålegg om forsering gitt ved endringsordre. I stedet for å lene seg på kravet om fristforlengelse, kan entreprenøren iverksette forsering. Dette gir entreprenøren mulighet til å redusere risikoen for dagmulkt hvis han tar feil om sitt fremsatte krav. Dersom entreprenørens fristforlengelseskrav var berettiget, vil entreprenøren kunne kreve forseringskostnadene dekket av byggherren. Viser det seg derimot at byggherrens avslag var berettiget, vil entreprenørens forseringstiltak ha redusert fremdriftstapet og risikoen for forsinkelsesansvar.

Valgretten er imidlertid ikke ubetinget: Entreprenøren har ikke rett til å iverksette forsering dersom vederlaget for forseringen “må antas å ville overstige den dagmulkten som ville ha påløpt hvis byggherrens avslag var berettiget og forsering ikke ble iverksatt, tillagt 30 %”, jf. NS 8405 punkt 24.8 og NS 8407 punkt 33.8. Denne begrensningen tar utgangspunkt i en forhåndsvurdering av hva en forsvarlig gjennomføring av forseringstiltakene vil koste. Entreprenøren må da vurdere omfanget av fremdriftstapet og potensiell dagmulkt, hvilke forseringstiltak som skal gjennomføres og hvilken kostnad dette antas å ha.

Entreprenørens anslag over forseringskostnadene er ikke bindende. Blir de faktiske forseringskostnadene høyere, vil entreprenøren kunne kreve samtlige kostnader dekket forutsatt at de iverksatte forseringstiltakene er forsvarlig gjennomført, og forhåndsvurderingen av kostnadene var forsvarlig. Entreprenøren må gis et visst slingringsmonn, ettersom forseringskostnadene kan være vanskelige å beregne.

Før den defensive forseringen kan iverksettes, skal byggherren varsles med angivelse av hva forseringen antas å ville koste. Dette er imidlertid kun en varslingsregel. Entreprenørens rett til å iverksette defensiv forsering er ikke avhengig av byggherrens samtykke.

Verken NS 8405 punkt 24.8 eller NS 8407 punkt 33.8 angir konsekvensene av manglende varsel. Manglende varsel kan ikke føre til tap av retten til å iverksette defensiv forsering. Uteblitt varsel kan imidlertid få betydning i vurderingen av entreprenørens vederlagskrav.

Entreprenørens krav på dekning av forseringskostnadene er ikke avhengig av at forseringen har vært vellykket ved at fremdriftstapet må være hentet inn igjen. Forsering er en innsatsforpliktelse, og ikke en resultatforpliktelse. Entreprenøren taper dermed ikke kravet på fristforlengelse om forseringen skulle bli mislykket. For vederlagskravet må det imidlertid foretas en vurdering av hvorvidt de iverksatte tiltakene har vært forsvarlige og om de har blitt rasjonelt gjennomført. Ved en mislykket forsering, vil entreprenøren kunne utsettes for en viss avkortning i vederlaget.

Dersom entreprenøren iverksetter defensiv forsering, er det viktig å holde kontroll over forseringskostnadene. Det er utfordrende å skille mellom kostnader forbundet med forseringen og kostnader knyttet til de regulære kontraktsarbeidene. For å sikre vederlagskravet, bør entreprenøren føre en egen oversikt over iverksatte forseringstiltak og tilhørende kostnader.

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg Rein Advokatfirma AS. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg Rein Advokatfirma AS.

Powered by Labrador CMS