FREMTIDEN: Torget skal bli et godt sted å være, mener Trondheim i sine fremtidsplaner. Næringslivet i Midtbyen ser på sin side at kundene forsvinner fra Midtbyen i raskt tempo. Ill.: Agraff AS/ Visualis

Tålegrensen passert for parkering

Hver tredje gateparkeringsplass er borte. Stadig flere butikkdrivere gir opp, og etterlater seg mørke lokaler i byens paradegater. Og snart kommer gravemaskinene inn for å fullføre Miljøpakken.

Publisert Sist oppdatert

– Vil Midtbyen i Trondheim fortsatt være i live når støvet etter byplanleggerne har lagt seg?

Det er spørsmålet Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NIT) stiller, fordi handelsaktørene i Midtbyen taper penger på at flere og flere kunder handler andre steder.

– Det ser dessverre ut som om tålegrensen er passert – for det er ikke nok brukere av Midtbyen. Våre medlemmer ønsker å bidra til et attraktivt sentrum, men opplever at de ikke konkurrerer på samme vilkår som handelssentra i bydelene, sier næringspolitisk leder Børge Beisvåg i NIT.

Sentrumsprosjektet som næringslivet og kommunen ble enige om i 2012 skulle gjøre Midtbyen til det mest miljøvennlige handelsalternativet i Trondheim, og omsetningen i handelsnæringen skulle opp minst fem prosent årlig utover prisstigningen i den kommende femårsperioden.

Det første målet er ifølge NIT nådd. Omsetningen derimot, har til tross for sterk befolkningsvekst gått betydelig ned. Beisvåg blir bekymret av beskrivelsene fra de næringsdrivende.

– Bomring og dyr parkering betyr at det koster mer å dra til Midtbyen enn til kjøpesentre med lengre åpningstider, gratis parkering og alt under ett tak. At sentrene også lykkes med butikkmiks, serveringstilbud og er tilrettelagt mer mot barnefamilier, spiller selvsagt også inn. Konkurranse er positivt, men effektive handelsflater og tilgjengelighet er vanskeligere i Midtbyen. Her har kommunen et stort ansvar, påpeker han.

500 gateparkeringsplasser er fjernet fra Midtbyen siden 2011. Undersøkelser viser at parkering er viktig for kundenes valg av handlested. Uten gode parkeringsmuligheter forsvinner kundene.

Miljøpakken i førersetet

Befolkningen i Trondheim vokser raskt, noe som betyr mer trafikk og lengre køer. For å få bukt med dette har Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen kommet opp med Miljøpakken, et prosjekt som bygger ny infrastruktur. Disse skal kutte køer og utslipp av klimagasser, og alle skal komme lett og trygt fram i byen. Det handler blant annet om nullvekst i personbiltrafikken og at flere skal ta bussen, sykle eller gå.

– Sentrumsutvikling i Trondheim er overlatt til Miljøpakken, sier Høyres Ingrid Skjøtskift til næringsforeningens publikasjon Midtpunkt.

Hun er kritisk til mengden av viktige beslutninger om gateutforming og arealbruk som styres av at bussen skal raskt gjennom Midtbyen. I likhet med Næringsforeningen mener Høyres ordførerkandidat at Midtbyen er presset og at tålegrensen er i ferd med å nås for de næringsdrivende i sentrum.

– Tellinger viser at besøket i Midtbyen gikk ned i 2018 sammenlignet med året før. Hva betyr dette for handelsnæringen i sentrum?

– Lavere omsetning for mange av handelsaktørene. Stenger man Midtbyen for bilen vil nok noen gå over til kollektive transportformer. Men vi har solid empirisk belegg for å fastslå at det ser ut til at med dårligere opplevd tilgjengelighet med bil til Midtbyen, så endrer folk handlested. Folk vil velge det som både er komfortabelt, praktisk og mest effektivt for å få hverdagslogistikken til å gå opp, påpeker Beisvåg.

Fra 3. august skal de nye metrobussrutene være i drift. Det innebærer blant annet at en rekke ruter legges utenom sentrum. Samtidig er det varslet store byggeprosjekter for 1,7 milliarder kroner på innfartsveiene til sentrum, som skal ferdigstilles i 2024.

– Byggeperiodene blir kritiske for Midtbyen. Redusert fremkommelighet vil nok bety færre kunder. Vi må få en politisk diskusjon om nødvendigheten av disse prosjektene og tidspunkt for gjennomføring. Håndteres ikke dette på en god måte, dør kua mens gresset grønnes. Midtbyen trenger flere daglige brukere. Flere folk må bo og arbeide i og rett ved Midtbyen. Samtidig må det være lett for byens og regionens befolkning å komme seg dit, slik at Midtbyen oppleves som et reelt alternativ for folk flest, også når de skal handle, sier næringspolitisk leder Børge Beisvåg i NIT.

Fakta om Midtbyen i Trondheim

Ca. en kvadratkilomter i areal.4.604 folkeregistrerte beboere.19.500 arbeidsplasser.Omsetning varehandel 2007: 2.9 milliarder.Prisstigning i perioden 2007-2017: 27,8 %.Forventet omsetning ved prisstigning: 3,8 milliarder.Reell omsetning 2017: 3,2 milliarder.

Omsetning varehandel – hele Trondheim:

2007: 18,8 milliarder.Prisstigning i perioden 2007-2017: 27,8 %.Forventet omsetning ved prisstigning: 24 milliarder.Reell omsetning 2017: 26.896 milliarder.Kilde omsetningstall 2007 og 2017: Trondheimsindeksen

Folketallet i Trondheim har i perioden økt med om lag 20 prosent, fra 161.000 til 193.000.

Powered by Labrador CMS