Juss

Tiden moden for nye samspillsmodeller

Samspill er vanlig i de store prosjektene og vil til slutt også finne sin plass i de mindre prosjektene. Men for å kunne bruke samspill som gjennomføringsmodell, trenger vi enklere kontrakter enn det som normalt brukes i dag.

VIKTIG SAMSPILL: Man må ha enklere kontrakter for å lykkes med samspill i mindre prosjekter. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Artikkelforfatter er Bent S. Kverme, Senioradvokat/MBA Codex Advokat Oslo.

Vi har nå mer kunnskap om hva vi egentlig mener når vi bruker uttrykket samspillsentreprise og hvordan avtalene bør utformes for å kunne fungere som en effektiv rettslig ramme for modellene. Tiden er derfor moden for å lage modeller som også kan brukes i de små og mellomstore prosjektene.

Tidligere ble samspillsentrepriser gjennomført som en flerparts modell. I en slik modell skal mange aktører involveres tidlig og i en mer eller mindre klart definert samhandlingsprosess. En utfordring med dette er at når flere parter skal sitte rundt samme bord å beslutte hva som skal bygges, blir det fort uklart hvem som kan holdes ansvarlig dersom resultatet ikke blir som forventet. Det er derfor viktig at det er klare regler om ansvar og risiko, også i en samspillsentreprise. Mange har nok trodd at samspill handler om å viske vekk ansvars- og risikofordelingen i de tradisjonelle Norsk Standardkontraktene. Det er ikke riktig. Samspill handler om tidlig involvering av entreprenør- og leverandørledd, samt å la reglene om ansvar og risiko virke parallelt med regler som sikrer at partene samarbeider i stedet for å sitte å peke på hverandre.

Bent S. Kverme, Codex Advokat.

Erfaringen fra flerpartsmodeller har gjort at stadig flere nå bruker en to-parts modell, hvor kun byggherre/oppdragsgiver og entreprenør deltar i det daglige samspillet. De andre aktørene trekkes inn ved behov og blir normalt engasjert under entreprenøren. Entreprenøren får da også ansvar for å styre ressursbruken til ARK, RIB etc. Dette innebærer en kraftig forenkling i forhold til en flerpartsmodell, og åpner muligheten for at også de små og mellomstore prosjektene kan gjennomføres etter en samspillsmodell.

Vi har identifisert åtte viktige suksesskriterier som må bygges inn i en samspillsmodell.

1) I stedet for flerpartsmodeller bør samspillsentreprisene i små og mellomstore prosjekter gjennomføres som topartsmodeller.

2) Partene må være bevisst at det er byggherre som skal beslutte hvilke funksjonskrav og andre krav byggherre ønsker skal inn i prosjektet. Entreprenøren har ansvaret og risikoen for egen prosjektering, det vil si de beslutninger entreprenøren selv tar med tanke på metode- og materialvalg.

3) Samspill i fase 1 – planleggingsfasen – handler om at byggherre og entreprenør sammen skal avdekke og beregne muligheter og risiko i prosjektet. Byggherren skal deretter bruke dette til å beslutte de funksjonskrav og andre krav som skal oppfylles i fase 2.

4) Målet med fase 1 er å utarbeide “prisgrunnlaget” som entreprenøren gir en pris på. Blir partene enige om en pris, kan den omtales som en målpris.

5) Før målpris besluttes, må partene være nøye med å definere hvilke kostnadsposter som skal medtas i målsum. Kostnadsposter som normalt tas med er entreprenørens definerte selvkost, byggherrens definerte selvkost, kostnader utløst av entreprenørrisiko som materialiserer seg i byggeperioden og entreprenørrisiko som kan materialisere seg i reklamasjonsperioden. I tillegg bør det vurderes å ta med kostnadsposter som kan utløses på grunn av byggherrerisiko i byggeperioden. Det er viktig at partene er meget bevisst på hvilke poster som tas med og hvilke kostnadsposter som ikke ligger inne i målsum. Prosjektkostnaden skal bestå av de samme kostnadspostene.

6) Arbeidet entreprenøren og andre aktører nedlegger i fase 1, må godtgjøres av byggherren, gjerne iht. en litt justert NS 8402.

7) I fase 2 – byggeperioden eller utførelsesfasen – skal entreprenøren detaljprosjektere og utføre arbeidet. Partene skal fortsette samarbeidet for å sikre at prosjektkostnaden blir så lav som mulig. Fase 2 kan normalt gjennomføres etter reglene i en litt justert NS 8407.

8) Ved å bruke målsum og regler om deling av besparelser og merkostnader, har begge parter insitament til å samarbeide om å holde prosjektkostnaden nede. Velges det kun samspill i fase 1 og ordinær totalentreprise i fase 2, mister man effekten av å forene partenes interesser.

Dette er hovedelementene vi mener må inn i en enkel samspillsentreprise. Det må selvsagt en del annen regulering i tillegg, blant annet exit-klausuler, andre insitamenter, formell organisering av arbeidet og nødvendig justering av noen av reglene i NS 8402 og NS 8407. Men ved å fokusere på disse relativt enkle og oversiktlige elementene er det fint mulig å lage gode, enkle og oversiktlige samspillsavtaler også i de små og mellomstore prosjektene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Bygger flere leiligheter ved vannet
Bolig
– Bevaringsmyndighetene bremser nødvendige miljøtiltak
Aktuelt
Byggeplass på Majorstuen i mange år – frykter helseplager
Utvikling
Ukens profil: Har jobbet som utkaster på nattklubb (+)
Karriere
Dæhlie med alpinprosjekt til 125 mill.
Utvikling
Se alle Pluss-saker
Skal spare 100 mill. på samarbeidskontrakt
Utvikling
Går for slagkraftig Kirkens hus
Utvikling
Vil rive deler av kjøpesenteret
Utvikling
Kan kjøpe for milliarder, men venter på godbitene
Transaksjoner