Saksøkte ordføreren etter å ha blitt frifunnet for korrupsjon

Drammen tingrett behandlet i fjor saken mot saksbehandlerne i byggesaksbehandlingen i Drammen kommune, og dommen i mars lød på seks års fengsel for den 59 år gamle kvinnen som hadde den mest omfattende tiltalen mot seg.

Hennes mannlige kollega i byggesaksavdelingen ble dømt til tre og et halvt års fengsel. Begge dommene var strengere enn aktors påstand, som lød på fire års fengsel for kvinnen og to år for kollegaen.

I kjølvannet av saken tok statsadvokaten ut tiltale mot tiltakshavere og utbyggere som man mente hadde samarbeidet med saksbehandlerne. En av disse ble i tingretten dømt til fengsel i fem måneder. Dommen ble anket, og i april i fjor ble han frifunnet av Borgarting lagmannsrett.

Måtte reversere ombyggingMannen som ble frikjent hadde tidligere fått godkjent ombygging av en boenhet til to boenheter, og hadde fullført arbeidene da korrupsjonssaken rullet i gang. I kjølvannet av korrupsjonssaken trakk kommunen byggetillatelsen tilbake. Mannen måtte reversere arbeidene og tilbakeføre de to boenhetene til en boenhet.

Tiltakshaveren hadde brukt den korrupsjonsdømte saksbehandleren som arkitekt, og hun hadde også stått for å godkjenne tiltaket i byggesaksavdelingen.

Ved stevning i mai i fjor gikk mannen til søksmål mot Drammen kommune ved ordføreren, med krav om erstatning oppad begrenset til en million kroner. Kravet var begrunnet i kostnadene han hadde pådratt seg i forbindelse med den bortkastede ombyggingen av den tidligere nevnte boenheten.

I oktober ble søksmålet utvidet til også å gjelde krav om oppreisning med 100.000 kroner.

LES OGSÅ: Krever erstatning etter å ha jobbet som eiendomsmekler

Hovedforhandling ble holdt i november i fjor. Tiltakshaveren møtte med advokat Svein Olav Duesund, mens Drammen kommune v/ordføreren stilte med advokat Sverre Jacobsen.

I retten argumenterte tiltakshaveren for at det er kommunens feil at han er blitt påført en skade, i dette tilfellet store utgifter i forbindelse med omgjøring av boenheter. Det ble lagt frem dokumentasjon som viste at arbeidene med ombygging og tilbakeføring totalt hadde kostet mannen 1,27 millioner kroner.

– Burde skjønt at det var noe muffensTingretten mener at tiltakshaveren burde ha skjønt at noe var galt, da rammetillatelsen var undertegnet av saksbehandleren som også hadde bistått mannen som arkitekt.

– Det må sies å være allment kjent at en offentlig ansatt ikke kan godkjenne egne søknader og at vedtak som fattes av den som har søkt om godkjennelse, blir ugyldige, skriver tingrettsdommer Karsten Øvretveit.

Etter rettens mening burde mannen ha undersøkt nærmere og «i det minste tatt kontakt med byggesaksavdelingen for å avklare om det virkelig var slik at den arkitekten han hadde engasjert til å søke om tiltaket også kunne godkjenne tiltaket».

Når han unnlot dette, tok han – etter rettens mening – en bevisst risiko med hensyn til vedtakets gyldighet.

Retten påpeker at hvis mannen hadde foretatt ytterligere undersøkelser, hadde han fått opplyst at vedtakene var ugyldige – både rammetillatelsen og igangsettingstillatelsen – og tillatelsene ville ha blitt omgjort før mannen hadde startet byggearbeidene – og før han pådro seg utgifter. Retten mener derfor at tiltakshaveren må sies å ha medvirket til skaden «ved egen skyld».

LES OGSÅ: Saksøkte staten etter at asylavtale gikk fløyten

I dommen skriver retten at man «til en viss grad» kan forstå at mannen føler seg lurt av den arkitekten han engasjerte.

Men:

– Noe «svindel» fra Drammen kommunes side kan retten imidlertid vanskelig se. De problemer som oppsto synes å bunne i at en ansatt i kommunen tok oppdrag for privatpersoner og deretter helt på egenhånd handlet i strid med sine tjenesteplikter ved behandlingen av byggesøknadene.

Etter rettens mening har tiltakshaveren utvist betydelig grad av uaktsomhet i forbindelse med utferdigelsen og behandlingen av byggesaken. Dommeren har etter dette kommet til at Drammen kommune blir frifunnet for erstatningskravet.

Ble ikke idømt sakskostnaderMannen kom heller ikke noen vei med erstatningskravet for oppreisning. Bakgrunnen for oppreisningskravet var at mannen mente at byplansjefen i Drammen kommune hadde gitt ham negativ omtale i media. Retten slår imidlertid fast at mannen ikke har vært omtalt ved navn i media. Kravet om oppreisning ble derfor avvist.

Drammen kommune ved ordføreren vant dermed saken fullt ut, og ved slike utfall har den vinnende part krav på full erstatning for sine sakskostnader. Men retten mener det foreligger «tungtveiende grunner som gjør det rimelig at tiltakshaveren fritas for erstatningsansvar» for sakskostnadene til motparten. Ved vurderingen har retten også lagt vekt på at «saken hadde stor velferdsmessig betydning for tiltakshaveren, samtidig som det er stor forskjell på styrkeforholdet mellom partene».

Slutningen ble dermed at hver av partene måtte bære sine egne saksomkostninger.

LES OGSÅ: Fradømt retten til å kjøpe eiendom (+)