Vil fjerne kravet om å vurdere estetikk i byggesaker

I 2004 vedtok kommunestyret i Skedsmo retningslinjer for at estetikken i noen, særlig store og eksponerte bygg, skulle behandles av politikerne i hovedutvalget for tekniske tjenester (HUT). Intensjonen var at det ferdige resultat skulle bli bedre ved å heve formaliseringsnivået i saksbehandling og beslutningsprosess. 16. januar får det samme utvalget rådmann Erik Nafstads sak i fanget, der han ber om at retningslinjene oppheves.

– Etter det rådmannen erfarer er Skedsmo trolig den eneste kommunen i landet hvor et politisk utvalg særskilt behandler estetikk og utomhusplan, skriver kommunaldirektør Grethe Salvesvold i saksfremlegget.

Har gått for langt

Skedsmo kommune rett nordøst for Oslo har i mange år vært under et stort utbyggingspress, men nå bygges langt flere større bygg enn i 2004 da retningslinjene ble vedtatt. HUT har siden sendt tilbake flere saker for å forbedre estetikken selv om tiltaket har vært i tråd med reguleringsplanen og rådmannen har anbefalt godkjenning.

– Det er reguleringsplanen som i hovedsak setter rammen for hvordan bygg skal se ut. Dersom HUT vil mene noe om estetikken i en byggesak, er det bedre og riktigere å legge inn gode føringer på plansaknivå gjennom reguleringsbestemmelser. HUT har dermed i enkelte tilfeller gått utenfor det handlingsrom som plan- og bygningsloven legger opp til, heter det i rådmannens sak.

Taper penger

Estetiske vurderinger i HUT må nå inngå i 12-ukers fristen for rammetillatelser, og mange søknader hvor estetikk og utomhusplan må behandles av utvalget. Slik var det ikke for 15 år siden.

– Lovpålagte frister med konsekvenser for frafall av gebyr var ikke innført på den tiden kommunestyret fattet vedtaket. Dersom 12-ukersfristen oversittes, mister plan- og bygningsavdelingen 25 prosent gebyr for hver påbegynt uke, slik at sluttresultatet kan bli at avdelingen blir avskåret fra å ta gebyr, skriver kommunaldirektøren, og viser til at det i 2019 er det færre HUT-møter enn før

– Dette setter avdelingen under et enda større press. Det er nettopp disse store byggetiltakene som er bærebjelken i vårt selvkostprinsipp, da disse sakene genererer høye gebyrer, påpeker hun.

Men helt slutt på å mene noe om estetikk blir det ikke, for det er svært gode muligheter for kommunestyret å bestemme detaljert på plannivå om for eksempel form, farge og materialvalg. Når kommunen mottar planforslag blir det da viktig å konkretisere illustrasjoner i planbestemmelsene.

– Slik kan bygningsmyndigheten kontrollere at byggesøknaden med tegninger er i tråd med reguleringsplanen, implisitt kommunestyrets ønske om hvordan byggene skal se ut. Slik får man også en smidig prosess, som er gjennomførbar innen 12-ukersfristen som gjelder for rammetillatelser, skriver kommunaldirektør Grethe.

Saken skal endelig behandles i kommunestyret 6. februar.