FØR BRANNEN: Slik fremstod Guldbergsvei 27 før en voldsom brann slukte hele bygget. (Foto: Byantikvaren/Bengt Lifoss)

Forfulgt av vanskeligheter: Milliontap, brann og rettssaker

Denne eiendommen i Guldbergsvei i Oslo er blitt et mareritt for de siste eierne.

Publisert Sist oppdatert

23. februar 2018: Klokken er 20.23 denne mandagskvelden, og vakthavende ved Oslo politidistrikt har akkurat fått beskjed om at det brenner i Guldbergs vei på Skøyen i bydel Ullern i Oslo.

Straks etter domineres trafikkbildet oppover Sørkedalsveien av hylende sirener. Hele ti brannbiler rykker ut, med et samlet mannskap på 30 brannfolk.

Men da brannvesenet kommer frem, blir det raskt klart at det er lite som kan gjøres. Huset på eiendommen er overtent. En time etter at brannmeldingen er registrert, er huset i ferd med å falle sammen. Det knusktørre treverket hadde ikke en sjanse da flammene tok tak.

200 år med historieHuset i Guldbergsvei 27 var opprinnelig våningshuset på Lille Skøyen gård. Den eldste delen av bygningen var oppført i årene 1825 til 1849. I årene etter ble det bygget på. Rundt 1875 fikk bygningsmassen sveitserstilen som siden har fulgt huset til det brant ned.

RAKK IKKE Å PUSSE OPP: Bonum-sjef Thomas Bergum Bø.

Eier av den 2,2 mål store eiendommen er eiendomsfirmaet Bonum, som kjøpte eiendommen for videresalg sommeren 2016. Ingen kjøpere meldte seg, og rett før brannen hadde Bonum startet arbeider med oppussing av huset.

Bonum kjøpte Guldbergsvei 27 for 19 millioner kroner. Selger var Kristin Mustad Bevreng og ektemannen Henrik Ødegaard.

Kristin Mustad Bevreng er en av arvingene til Mustad Eiendom, som har bokførte verdier på 4,2 milliarder kroner.

Mustad Bevreng og Ødegaard kjøpte eiendommen fra Kaja Oftedal Rasting og Johan Rasting i april 2015 for 27,5 millioner kroner. Ekteparet Rasting kjøpte huset fra Stephan Barrat-Due og Soon-Mi Chung Barrat-Due i 2013 for 17,5 millioner kroner.

Mustad Bevreng og Ødegaard solgte altså eiendommen i 2016 for 8,5 millioner kroner mindre enn det de kjøpte den for i 2015. Hvordan kunne eiendommen falle så mye i verdi på ett år?

LES OGSÅ: Tilkjent 15 millioner i erstatning etter å ha kjøpt Holmenkollen-bolig til 13,5 millioner

Sopp og billerKort tid etter at Kristin Mustad Bevreng og Henrik Ødegaard overtok Guldbergsvei i 2015, tok de kontakt med byantikvaren. Eiendommen er registrert på byantikvarens gule liste. Hos byantikvaren ble paret kjent med at skadedyrselskapet Mycoteam hadde gjennomført en kontroll av eiendommen for byantikvaren. Fra inspeksjonen i 2000 fremgår det at det i hovedhuset er registrert flere forekomster av hussopp, råtesopp og råteborebille.

Mustad Bevreng og Ødegaard innhentet deretter en ny vurdering fra Mycoteam. Den nye inspeksjonen viste at de gamle soppskadene ikke var utbedret, og det ble registrert omfattende råtesoppskader i laftevegger.

I juli 2015 reklamerte paret via boligkjøpeforsikringsselskapet. Det ble også innhentet flere kostnadsvurderinger, som varierte fra 860.000 kroner til fem millioner kroner. Selgers forsikringsselskap Protector anslo på sin side utbedringskostnadene til ca. 350.000 kroner.

Paret tok deretter ut stevning, men fikk ikke gehør i Oslo tingrett. Mustad Bevreng og Ødegaard anket, og nå har Borgarting lagmannsrett behandlet saken. Prosessfullmektig for paret i lagmannsretten var advokat Camilla Iversen, mens advokat Tommy Ravndal representerte Protector og ekteparet Rasting.

LES OGSÅ: Townhouse-strid på Frogner: krever 11 millioner i erstatning

– Påregnelig risiko for sopp og råteI retten ble det stilt krav om prisavslag med utmåling i verdiminuset som realiserte seg da eiendommen ble videresolgt, altså 8,5 millioner kroner. I tillegg ble det lagt til grunn at det skulle tas hensyn til den generelle prisstigningen i området ved utmålingen av prisavslaget.

Subsidiært ble det anført at prisavslaget skulle fastsettes til kostnadene ved å utbredte manglene, og da med utgangspunkt i utbedringsestimatet på fem millioner kroner.

I retten kom det frem at bygningsmassen ved salget ble presentert som «et eldre laftet bygg som var godt vedlikeholdt og som hadde gjennomgått omfattende oppussing og rehabilitering i nyere tid».

På tross av dette mener retten at sopp og råte ikke burde komme som noen overraskelse:

– Som i verdi- og lånetaksten er det i (boligsalgs)rapporten opplyst om rehabiliteringen i 2003-2004. I sammendraget er det opplyst at «bygningsmassen innvendig og utvendig med uteområder ble omfattende oppusset og rehabilitert i forbindelse med at nåværende eier overtok eiendommen i 2003». Sett på bakgrunn av det generelle forbeholdet i rapporten samt opplysningen om det lave undersøkelsesnivået, ga rapporten likevel ikke grunnlag for en forventning om mindre risiko for skjulte feil og mangler enn det som normalt kan forventes i et så gammelt hus, skriver retten, anført av lagdommerne Pål Morten Andreassen og Nils Ihlen Ramm.

– Samlet sett, på grunnlag av boligens karakter og kjøpsinformasjon, var det etter lagmannsrettens oppfatning en klar og påregnelig risiko for både sopp- og råteskader og andre skjulte feil og mangler ved eiendommen.

Av rettspapirene fremgår det eiendommen ble solgt utenom det åpne markedet. Selgerne opplyste at de kunne selge hvis de fikk et tilbud over takst. Mustad Bevreng og Ødegaard bød deretter kr. 27.500.000,-, som var kr. 500.000,- over takst, og de fikk eiendommen.

LES OGSÅ: Dette sameiet kostet utbygger dyrt

Lagmannsretten bemerker at det ut fra de opplysninger som ble gitt om salgsprosessen under ankeforhandlingen, synes som om kjøperne ikke var særlig opptatt av risikoen for skjulte feil og mangler. Varigheten av visningen skal ha vært begrenset til én time.

– Det er ikke opplyst noe om at kjøperne – utover gjennomgang av verdi- og lånetaksten og boligsalgsrapporten – foretok noen særskilte vurderinger eller undersøkelser, hverken på egenhånd eller ved fagkyndig hjelp(…)før de valgte å by det de hadde fått beskjed om at eierne ville selge for. På bakgrunn av eiendommens karakter og prisen, fremstår dette etter lagmannsrettens oppfatning som overraskende, skriver retten.

Ut fra en konkret helhetsvurdering var det derfor lagmannsrettens vurdering at det ikke var slike feil ved eiendommen at det forelå noe «åpenbart misforhold» mellom eiendommens tilstand og det kjøperne kunne regne med. Anken ble forkastet og selgerne ble dermed frifunnet.

Dommen ble avsagt 3. desember.


RENSKET: Den over to mål store eiendommen er nå ryddet for brannruiner.

Byantikvaren på banenI august i år innvilget plan- og bygningsetaten i Oslo en søknad fra Bonum om å rive brannruinene. AF Decom rykket deretter inn og fjernet restene av det en gang så ærverdige bygget. I dag er det stort sett bare portstolpene som vitner om det som har vært en prakteiendom.

En tomt av denne størrelsen i dette området er svært attraktiv for utbygging, og kan teknisk sett romme mange boenheter. Men allerede kort tid etter brannen flagget byantikvaren at de vil sette begrensninger på et eventuelt nybygg, og det ble poengtert at det ikke kan bygges hverken boligblokk eller rekkehus på den attraktive tomten.

Med unntak av rivesøknaden for brannruinene, er det ikke registrert noen annen korrespondanse eller andre fremstøt fra Bonums side hos plan- og bygningsetaten.

Estate Nyheter har vært i kontakt med administrerende direktør Thomas Bergum Bø i Bonum. Via tekstmelding sier han at selskapet fremdeles eier eiendommen, og at branntomten nylig ble ryddet. På spørsmål om hva som skal skje videre, svarer han slik:

– Foreløpig ikke avklart helt veien videre.

LES OGSÅ: Krevde 80 millioner kroner for tomteareal. Fikk 1,2 millioner

Powered by Labrador CMS