Kronikk

Kronikk: Mens vi venter på Filipstad, endres verden

Filipstad er sannsynligvis den eneste tomten i byen hvor det gir mening å bygge virkelig høyt, tett og smart og hvor vi kan ta lærdom av erfaringene fra Bjørvika og Tjuvholmen. Og nå haster det å komme i gang.

Kathrine Nyhus og Floire Nathanael Daub mener det haster med Filipstad-utbyggingen.
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Kronikkforfatterne er Kathrine Nyhus, arkitekt og direktør i CBRE, og Floire Nathanael Daub, arkitekt og partner i SPACEGROUP.

Havnefronten i Oslo er i stor endring og tre nye bydeler har blitt realisert siden begynnelsen av 90-tallet. Når Bjørvika nå nærmer seg ferdigstilt står indrefileten Filipstad for tur. Hva har vi lært av de foregående prosjektene når det gjelder byutvikling og organisering som er relevant å ta med seg til Filipstad?

Mer av det samme?

Tjuvholmen og Sørenga oppleves som vitale bydeler i sommerhalvåret mye på grunn av bystrendenes attraktivitet, men går i dvalemodus i vinterhalvåret. Aker Brygge har hatt dratt stor fordel av utviklingen på Tjuvholmen som har endret områdets rolle fra en bydel på utkanten til en mer sentral posisjon med en tydelig nabolagsidentitet. Filipstad stikker lenger ut i vannet en Tjuvholmen, og vil på tilsvarende måte kunne gi mer liv til omkringliggende bydeler dersom vi lykkes med å skape nok trykk på Filipstad. Spørsmålet er hva som skal til for å trekke folk til Filipstad og hvordan vi organiserer oss for å komme i gang?

Ingen som klager på Ali Kaffe

Det unike med Filipstad er den industrielle skalaen. Folk flest har alltid forholdt seg til denne delen av byen som et utilgjengelig infrastrukturområde med sin egen skala og logikk. Fra et urbant ståsted gir det lite mening i å dra byteppet fra Skillebekk over E18 og inn på Filipstad. Det vil gi for lite tetthet og aktivitet til en tomt som tåler helt andre funksjoner og høyder. Det unike med Filipstad er at området både er i Oslo, men samtidig «utenfor» iden forstand at det i dag er et avstengt område som huser store båter, terminal og industri.

Obama 2.0

September er blitt festivalmåneden for kunnskapsindustrien i Oslo og det er så tett med konferanser at det er mulig å gå tørrskodd fra arrangement til arrangement en måned i strekk. Utforingen for AS Oslo er hotell- og konferansekapasiteten i sentrum og at arrangementer og bedrifter av en viss størrelse må se utenfor bygrensen til Romerike, Gøteborg eller København for å finne store nok lokaler. Et nylig eksempel er konferansen i regi a Oslo Business Forum der Barack Obama var hovedtaler. Konferansen samlet 3000 deltagere og fant sted på en åker i Romerike i en lagerhall omgitt av en gigantisk parkeringsplass.

Filipstad kan romme et stort konferansehotell. Her sett fra Tjuvholmen. Ill.: SpaceGroup.

Synergiene for byen og deltagerne blir langt mindre enn de kunne vært og folk kjører hjem hvert til sitt istedenfor å fortsette samtalene i byens gater. I tillegg opplever internasjonale talenter at tilbudene i leiemarkedet er lite attraktive i en verden der co-creation, -working og -living er normalen. Filipstad er et unikt område i den forstand at det er mulig å få plass til et konferansehotell av internasjonalt format og bygge opp et tilhørende økosystem med bedrifter, boliger og opplevelser av globalt kaliber.

 

Dansende skygger

Etter massiv motstand ble høyden på Barcode redusert og bredden på byggene ble økt, resultatet ble halvhøy vegg fremfor en serie høyhus med luftige mellomrom. Alle tapte. Gatene har langt mindre folkeliv enn de kunne hatt og Dronning Eufemias gate vil for all fremtid være overdimensjonert.

Filipstad er sannsynligvis den eneste tomten i byen hvor det gir mening å bygge virkelig høyt, tett og smart og hvor vi kan ta lærdom av erfaringene fra Bjørvika og Tjuvholmen. Vi har gjennom planarbeid for Filipstad identifisert en tomt som gir mulighet for å bygge 130m høyt uten at det får negative skyggevirkninger for omkringliggende bebyggelse.

Anlegget for hotell, kontorer og konferanse er på 75 000m2 og vil muliggjøre store konferanser i hjertet av Oslo på et område som også er forbundet til kontinentet via sjøveien. Prosjektet blir identitetsskapende i havlandskapet med en tydelig markering, over hvor den teknologiske og kompetansebaserte virksomheten finner sted langs Oslos havnefront.

En god byplanstrategi reduserer transportbehovet og er den raskeste og rimeligste veien til lavutslippssamfunnet da den bygger på velprøvde prinsipper for funksjonsblanding og nærhet mellom dagliglivets gjøremål uten å forskyve problemet over på andre generasjoner og teknologisk innovasjon en gang i fremtiden.

Hvordan kommer vi i gang?

Det er flere måter å gjennomføre en slik utvikling på, og når Byrådet snart vedtar den 10 år gamle reguleringsplanen så bør eierne være klare med en strategi for oppstart ganske umiddelbart. Oslo by har ventet lenge nok. Den foretrukne måten å få finansiert opp og igangsatt en slik utvikling er den samme metoden Oslo Havn gjorde på Tjuvholmen for 15 år siden, der man inviterte til konkurranse mellom tverdisiplinære team som kunne gjennomføre utbyggingen, planfaglig, organisatorisk og finansielt. I tillegg bør Byrådet oppfordre til større utnyttelse enn den 10 år gamle reguleringsplanen faktisk legger opptil.

Vi kan ikke utvikle Filipstad med gårsdagens syn på byutvikling. Vi står overfor enorme endringer så vel i boligmarkedet som i kontormarkedet, og fleksibilitet i bygningsmassen er selve nøkkelen til en fremtidsrettet og byutvikling. Vi lever i en tid hvor sirkulærøkonomi og co-creation allerede radikalt har forandret hotellindustrien, transportindustrien, musikkindustrien og forlagsindustrien. Nå står byene, det byggede miljø for tur og Filipstad kan bli utstillingsvinduet for fremdtidssikre byløsninger.

Sammenfallende interesser

Et vertikalt fyrtårn på Filipstad vil gi området byliv og identitet og gi Oslo konferanse og hotellkapasitet for å kunne vokse som et samlingsted for store bedrifter og konferanser av internasjonalt format. Filipstad gir oss muligheten til å relokalisere de store funksjonene tilbake i byen og organisere de på en måte som skaper både urbanitet og vekstforutsetninger for de næringer Norge skal leve av i fremtiden.

Ønsker 40 boliger og næring på Sæter (+)
Bolig
Bunnen nådd for bankmarginene
Aktuelt
– Et signal om at området er i utvikling (+)
Utvikling
Dette er Eiendomsspars prosjekt for 2020
Play
Boligprosjekt løftet resultatet for Ellen K. Raaholt (+)
Analyse
Les Estate Magasin digitalt Bli PLUSS-abonnent her!
Vil fortette ved Akerselva (+)
Bolig
Omkamp i lagmannsretten om erstatning ved ekspropriasjon
Juss
Kjøpte for 125 mill. (+)
Transaksjoner
Høyest leieprisøkning i Oslo
Aktuelt