Bankmarginen peker fortsatt nedover

Snittmarginen for nye 5-årslån med 65% belåning er 2,34 prosentpoeng etter en nedgang på 7 bps siste tre måneder. De siste to kvartalene har marginen dermed kommet ned 11 bps.

Fire ganger i året sjekker Union med bankene hvordan bankmarkedet utvikler seg. Som tidligere presenterer UNIONs analysesjef Jo Gullhaugen den siste utviklingen i bankmarginene i en videopresentasjon på selskapets egen hjemmeside.

– Ser vi på marginen bankene tilbyr i de sikreste engasjementene, er den fallende trenden enda tydeligere. Siden slutten av 2016 har gjennomsnittssvaret på spørsmålet om laveste tilbudte margin kommet ned 28 bps til 1,48 prosentpoeng, sier Gullhaugen.

– Den laveste tilbudte marginen fra en enkelt bank siste 3 måneder var 1,3 prosentpoeng. Differansen mellom normalcaset og laveste tilbudte margin er høyt i forhold til tidligere, og bankene bekrefter at forskjellen i margin fra kunde til kunde og case til case spriker mer enn før.

– Hvordan utvikler samlet lånekostnad seg?

– Reduksjonen i bankmargin veies opp av fortsatt økende langrenter. Samlet finansieringskostnad for femårslån har derfor utviklet seg relativt flatt med en økning på ett bps til 4,24 prosent. Det betyr at lånekostnaden er 1,33 prosentpoeng høyere enn bunnen fra første kvartal 2015. I samme periode har prime yield falt ca. 0,9 prosentpoeng.

Forskjellen mellom bankene er fortsatt stor, og det skiller nå hele 100 basispunkter mellom banken med høyest og lavest margin i standardcaset. Banken som ligger lavest tilbyr en margin på 1,8 prosentpoeng, fremgår det av undersøkelsen.

LES OGSÅ: Eksplosiv vekst i obligasjonslån

Dette betyr løpetid for marginen– Forskjellen i margin på 3 og 5-årslån er fortsatt høy – med en forskjell på 31 basispunkter i snitt. Marginforskjellen skyldes at det regulatoriske rammeverket favoriserer kortere lån. Før Finanstilsynet strammet inn i 2015 var forskjellen 10 bps, og flere banker skilte ikke mellom tre- og femårslån, sier analysesjefen.

– Hvilken vei går bankenes innlånsmargin?

– Bankenes gjennomsnittlige innlånsmargin har utviklet seg stabilt siste tre månedene med en økning på 1 bps for snittverdien. Siden bankmarginen har kommet ned i perioden, har bankenes estimerte rentenetto kommet noe ned. Nivået er imidlertid fortsatt høyt i historisk forstand, og siden vi begynte med bankundersøkelsen i 2010 har rentenettoen kun vært høyere de siste tre kvartalene, sier Gullhaugen.

Slik vil bankmarginen utvikle seg fremover Undersøkelsen viser klare tegn til at utlånsviljen – og dermed konkurransen mellom bankene – er økende.

Tre banker som til sammen står for en stor andel av samlede utlån melder om at utlånsappetitten i dag er større enn den var for 6 måneder siden, og to banker ser for seg å øke sin utlånsvekst fremover. Hovedårsaken til den økte utlånsviljen er at bankene har rom for å øke balansen etter at mange lån er refinansiert i obligasjonsmarkedet eller solgt til livselskap. I tillegg er som nevnt rentenettoen attraktiv. Og den samlede konkurransen påvirkes også av at BN bank har kommet tilbake i markedet.

– Vi tror den økte konkurransen kan gi rom for ytterligere nedgang i marginen, men høyere kapitalkrav enn tidligere bidrar til å begrense nedsidepotensialet. Det gjør også svekket interesse fra livselskapene for unoterte eiendomsobligasjoner, understreker Jo Gullhaugen.

LES OGSÅ: Kreditorene ser gode tider i næringseiendom

– Hvordan utvikler vilkårene i obligasjonsmarkedet seg?

– Markedet for unoterte obligasjoner domineres av en håndfull store liv- og pensjonsselskap, og marginutviklingen er sårbar for utviklingen i deres appetitt for slike investeringer. Eiendomslån med pant i eiendom har under gitte forutsetninger hatt et svært gunstig kapitalkrav, og interessen fra livselskapene har derfor vært høy, sier analysesjefen, før han legger til:

– Men, det siste året har det vært knyttet usikkerhet til Finanstilsynets tolkning av en av forutsetningene som ligger til grunn for det lave kapitalkravet. Forutsetningen det dreier seg om er at det ikke skal foreligge ”vesentlig korrelasjon” mellom debitors betalingsevne og pantets verdi.

– Denne usikkerheten har gjort flere av livselskapene forsiktige med å låne ut til SPVer, og marginene har kommet noe opp. Den 16. april i år kom det en avklaring fra tilsynet der det fremgår tydelig at eiendomsselskap –SPVer – med kun én eiendom ikke oppfyller korrelasjonskravet. Dette svekker kredittilgangen i obligasjonsmarkedet og gir høyere marginer for denne type låntakere. Flere av obligasjonsinvestorene har uttalt at de har satt investeringer i lange unoterte eiendomsobligasjoner på hold fordi kapitalkravet blir for høyt i forhold til marginen man har sett i markedet de siste månedene.

– Vi har altså en situasjon der utlånsviljen styrkes og marginene reduseres blant bankene, mens det motsatte skjer i markedet for unoterte obligasjoner til SPVer, avslutter analysesjef Jo Gullhaugen i UNION.