Tech

Digitaliseringen krever nye avtaler

En digital tvilling av byggeprosjektet kan gi store besparelser. Men endres ikke kontraktene, kan tvistene stå i kø.

Kurt Elvevoll og Jonas Tjersland fra advokatfirmaet Hammervoll Pind.
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Artikkelforfatterne er advokat og partner Kurt Elvevoll og advokatfullmektig Jonas Tjersland i Hammervoll Pind.

Som i alle bransjer feier det en digital vind over byggenæringen. Det er lenge siden arkitektene tok i bruk datamaskinen, men i løpet av de siste årene har det vært en eksplosiv utvikling av programvare og teknologi knyttet til byggeprosjektene.

Norge ligger langt fremme i digitaliseringen, og aktører som Veidekke og Statsbygg er blant pådriverne for heldigitale prosjekter. Det nye regjeringskvartalet i Oslo skal bli så papirløst som mulig, og gjennom bruk av digitale modeller og virtuelle briller, kan prosjektteamet og entreprenørene manøvrere seg gjennom en virtuell byggeplass som angir all relevant informasjon om hvordan kvartalet til slutt blir å se ut.

Mye handler om det som i bransjen kalles BIM (building information modeling), som strengt tatt ikke har noen klar definisjon. Men enkelt sagt er en BIM-modell en 3D-modell som samler informasjon fra et nærmest ubegrenset antall av bidragsytere – typisk rådgivende ingeniører, arkitekter og entreprenører. Alt av informasjon kan sees og vurderes av alle samtidig, noe som gir åpenbare fordeler med tanke på å luke ut feil på et tidlig tidspunkt.

En digital modell gir også helt nye muligheter til å planlegge fremdriften i et prosjekt. Etter levering vil en BIM-modell også være til stor nytte for den som skal drifte og vedlikeholde bygget eller hva det måtte være.

I iveren etter å digitalisere, er det imidlertid stor fare for å trå feil dersom man ikke «digitaliserer» kontraktene. Det er så langt ingen av standardkontraktene som har tatt høyde for hvordan BIM griper inn i samarbeidet mellom partene, men dette vil presse seg frem når samarbeidsformen endrer seg.

For å skape forutsigbarhet mellom partene og redusere risiko, er det imidlertid noen grep som kan gjøres for at det papirløse byggeprosjektet skal flyte greit.

For det første kan byggherren kreve BIM fra kontraktsmotparten. Avtalereguleringen gjør at han kan være trygg på at han vil høste fordelene av et digitalt prosjekt. Deretter må det avklares hva som er BIM, og hvordan BIM skal brukes i prosjektet.

En typisk problemstilling er hvilke dokumenter som gjelder dersom det blir tvist mellom partene. Er det tegningene eller beskrivelsene? Og hva om det er utarbeidet tradisjonelle tegninger og samtidig en digital modell? BIM må derfor inngå i kontrakten som et kontraktsdokument, og partene må avklare hvilken rang eller rekkefølge BIM skal ha i forhold til øvrige kontraktsdokumenter.

Det er foreløpig få saker som er behandlet av domstolene, men det er lett å tenke seg at det kan oppstå et skred av tvister dersom partene ikke tar høyde for BIM i fremtidige prosjekter. I en lagmannsrettsdom fra 2015 var et av spørsmålene nettopp at entreprenøren kun hadde undersøkt arbeidstegningene – ikke den digitale BIM-modellen.

Forventer man at den som utfører arbeidet skal bruke BIM, så må bruken spesifiseres og avtales. Reguleringen vil være disiplinerende for alle partene som er involvert i byggeprosjektet, og en tidlig, digital bevisstgjøring vil forhindre potensielle tvister.

Det vil fremdeles være risiko knyttet til prosjekterings- og utførelsesfeil, men BIM kan i seg selv redusere faren for feil, føre til kortere byggetid og redusere kostnadene. Når også partene har en felles forståelse av hvordan man skal forholde seg til den digitale tvillingen av bygget, vil det heller ikke være særlig behov for å søke juridisk hjelp i ettertid.

Det er vanskelig å spå hva som utgjør BIM om ti år. Det som imidlertid er klart er at Byggenæringens Landsforening (BNL) har som mål om å heldigitalisere næringen innen 2025. Den gamle arbeidsbrakken er allerede byttet ut med BIM-kiosker, og robotisering og automatisering er på full fart. Det er ingen fremtidsteori at en robot borer hull til ventilasjon og sprinkelanlegg ved hjelp av koordinater fra en BIM-modell.

Men skal partene dra nytte av de teknologiske mulighetene, må kontraktene være oppdatert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fikk over 200 mill. for 270 p-plasser på Sørenga (+)
Transaksjoner
Hva bør selger gjøre om kjøper trekker seg fra en bindende avtale?
Juss
Wiederstrøm styrker staben
Karriere
Passerer snart 20 milliarder
Aktuelt
Økte byggekostnader i boligmarkedet
Play
Se alle Pluss-saker
Vant Cityprisen 2019
Aktuelt
Nejra Macic vant pris for de unge og lovende
Karriere
Fortsetter krangelen om bilfritt byliv
Aktuelt
Fikk kontrakt på 368 millioner kroner
Aktuelt