advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen i Advokatfirmaet Thommessen
Ny MVA-dom fra Høyesterett
En ny høyesterettsdom om fradrag for merverdiavgift innebærer at spesielle vilkår ved tegning av leieavtaler kan skape uklarhet rundt bruk av lokalene i avgiftspliktige virksomhet. Det kan igjen koste utleier retten til fradrag for merverdiavgift.
Artikkelforfatteren er Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen i Advokatfirmaet Thommessen AS. Han prosederte saken for Høyesterett.
Høyesterett avsa 12. oktober 2017 dom i saken mellom SPG Ole Deviks vei AS og staten v/Skatt øst. Saken gjaldt spørsmålet om hvilke krav som stilles for at utleide arealer i et bygg under oppføring skal være omfattet av en frivillig registrering, slik at utleier har fradragsrett for mva på oppføringskostnadene.
Bakgrunnen for saken var at selskapet skulle oppføre et næringsbygg på Bryn i Oslo. I den forbindelse inngikk selskapet leiekontrakter med flere leietakere, herunder Veidekke Entreprenør AS. Veidekke var også hovedentreprenør for oppføringen av bygget. Selskapet krevde fradrag for mva på byggekostnadene i så stor grad som arealene i bygget var utleid til avgiftspliktige leietakere. Skatteetaten gjennomførte på et senere tidspunkt bokettersyn og påla selskapet å tilbakeføre fradragsført mva knyttet til lokalene som var utleid til Veidekke, fordi skatteetaten mente leiekontrakten med Veidekke ikke var reell.
Tingretten opprettholdt skatteetatens vedtak. Lagmannsretten mente leieavtalen med Veidekke var reell, men kom likevel til at vilkåret for fradragsrett ikke var oppfylt da det på grunn av “særtrekkene ved avtaleforholdet” ikke kunne anses tilstrekkelig avklart at Veidekke skulle bruke lokalene i egen avgiftspliktig virksomhet. Anke over dommen ble tillatt fremmet for Høyesterett.
Høyesterett legger til grunn at vilkåret for fradragsrett er at “det må være avklart hvem som skal leie lokalene, og det må dreie seg om en identifisert og avklart bruk til avgiftspliktig virksomhet”. Videre at “en bindende leieavtale som gir leietaker en ubetinget rett til å tiltre bestemte angitte lokaler når bygget er ferdigstilt, når det samtidig er på det rene at leietaker driver avgiftspliktig virksomhet, [vil] normalt være tilstrekkelig”. Leiekontrakten som ble inngått med Veidekke ville isolert sett oppfylt vilkåret for fradragsrett.
Høyesterett oppstiller imidlertid et unntak fra hovedregelen om at bindende leiekontrakt er tilstrekkelig for fradragsrett. Høyesterett legger til grunn at “det kan likevel foreligge omstendigheter i det enkelte tilfellet som gir avgiftsmyndighetene grunnlag for å foreta nærmere undersøkelser og vurderinger. I denne saken innebærer avtalen som ble inngått 29. november 2010, slike omstendigheter”. Denne avtalen ble inngått før leiekontrakten og inneholdt vilkår som skulle sikre en viss grad av fleksibilitet mellom partene da leietaker skulle inngå en uoppsigelig leieavtale på 5 år flere år før bygget sto ferdig, og leietakers behov for lokalene kunne endre seg i løpet av byggeperioden. Utgangspunktet, slik selskapet så det, var imidlertid at Veidekke skulle bruke lokalene i sin avgiftspliktige virksomhet.
Basert på en konkret vurdering av avtalevilkårene konkluderte Høyesterett med at det på tidspunktet for fradragsføringen ikke var tilstrekkelig avklart at Veidekke skulle bruke lokalene i avgiftspliktig virksomhet.
Det eiendomsbransjen kan lære av dommen er følgende; hvis det avtales spesielle vilkår ved inngåelse av en leieavtale som kan skape uklarhet knyttet til om leietaker skal bruke lokalene i sin avgiftspliktige virksomhet, så må det foretas en nærmere vurdering av om vilkårene kan få betydning for utleiers rett til å fradragsføre mva på kostnader knyttet til lokalene.
