Nyheter

Å regulere i strid med kommuneplaner

Kan kommunen fremme et reguleringsforslag i strid med føringer i kommuneplaner? Ja, men det kan de private også.

INGEN AUTOMATIKK: Det er ingen automatikk i at en overordnet plan går foran en plan på underordnet nivå ved konflikt, eller at den overordnede planen er til hinder for å vedta en plan på underordnet nivå i strid med den overordnede planen, skriver artikkelforfatterne. (Ill. foto)
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

I artikkelen Den evige kampen mot Plan og bygg (krever innloggging) reises problemstillingen om kommunen har adgang til å fremme et alternativt reguleringsplanforslag i strid med føringer i kommuneplanen.

Det kan kommunen gjøre.

Ny plan går foran eldre plan
Plan- og bygningsloven inneholder ingen rangordning mellom kommunale planer på ulike nivå, for eksempel kommuneplaner og reguleringsplaner. Det er ingen automatikk i at en overordnet plan går foran en plan på underordnet nivå ved konflikt, eller at den overordnede planen er til hinder for å vedta en plan på underordnet nivå i strid med den overordnede planen.

ADVOKAT: Roar R. Lillebergen.

Konflikter mellom arealplaner i plan- og bygningsloven løses av § 1-5. Bestemmelsen oppstiller den klare regelen om at en ny plan går foran eldre plan ved konflikt, uavhengig av planens nivå, så fremt konflikten ikke er regulert i den nye arealplanen. Det er klart underforstått at loven ikke er til hinder for at kommunen kan fremme og vedta et forslag til reguleringsplan som er i strid med føringer i kommuneplanen.

Les også: Enklere å tilpasse reguleringsplanen

Kan slå begge veier
Trøsten for utbyggere er imidlertid at det samtidig betyr at loven heller ikke er til hinder for at private kan fremme slike forslag som kommunen kan vedta.
Til eksempel er det rettslig sett ikke noe i veien for at en privat aktør fremmer, og kommunen vedtar, et forslag om boligregulering i et område lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområdet i kommuneplanens arealdel.

ADVOKAT: Bård K. H. Berge.

Motstriden mellom forslaget og føringene i kommuneplanen kan imidlertid utløse krav om konsekvensutredning, innsigelsesrett for statlige og regionale myndigheter og føre til at den private forslagsstiller ikke har rett til å få behandlet et avslag på utlegging til offentlig ettersyn i kommunestyret.

Det kan også vises til de mange eksempler i nyere tid på at byggehøydene i kommuneplaner utfordres i reguleringssaker. Det ville selvsagt vært svært uhensiktsmessig om slike justeringer måtte utstå til ny rullering av kommuneplan.

Les også: Ny lovendring gir økt rettsvern for utbygger

Forståelse for utbyggeres frustrasjon
Selv om loven tillater en slik fremgangsmåte, er vi imidlertid helt enige i at det kan være uheldig at kommunen går ut over de føringer de tidligere har lagt i overordnede planer, særlig i utbyggeres disfavør. Tillit til kommunen og forutberegnelighet med tanke på hvilke krav som vil bli stilt i reguleringsplaner er essensielle faktorer for å sikre initiativ og trygghet for investeringer. Dette er igjen sentrale drivere for byutvikling.

Artikkelforfatterne er advokater i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Blir sjef i Fritzøe Eiendom
Karriere
Opptil to års saksbehandlingstid på eiendomsskatteklager i Oslo
Juss
Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord
Aktuelt
Sosiale medier tar over boligsalget
Tech
Ringnes vil kjøpe Tryvannstårnet
Aktuelt
Se alle Pluss-saker
Storkjøp for nesten en halv milliard (+)
Transaksjoner
Flere boligblokker på Bekkestua
Bolig
Har hentet 1,6 milliarder til eiendomskjøp
Aktuelt
Slipper å bruke hele eiendommen til barnehage – vil bygge 130 boliger (+)
Bolig