Nyheter

Ny lovendring gir økt rettsvern for utbygger

Det har vært flere saker der byggesøknaden har blitt avslått, men klagen til Fylkesmannen har gitt medhold. Da har kommunen lagt ned bygge- og deleforbud og omregulert eiendommen. Dette blir det nå slutt på som følge av ny lovendring.

STORE KONSEKVENSER: - Fra 1. juli trer en ny lovbestemmelse i kraft, som gjør at det får ganske store konsekvenser for kommunen å bryte 12 ukers fristen i byggesaker, sier advokat Jøran Kallmyr i Advokatfirma Ræder DA.
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Fra 1. juli trer nemlig en ny lovbestemmelse i kraft. Denne lovbestemmelsen gjør at det får ganske store konsekvenser for kommunen å bryte 12 ukers fristen i byggesaker. Nå skal søknaden behandles etter det rettsgrunnlaget som gjaldt ved utløpet av 12 ukers fristen. Dette gjelder også selv om eiendommen er omregulert eller har fått endrede bestemmelser i kommuneplan eller områdeplan i tiden mellom søknaden ble sendt inn og den ble behandlet.

Bakgrunnen for lovendringen er at regjeringen ønsket seg en sterkere rettsikkerhet for de som søker om byggetillatelse, men samtidig også et virkemiddel til å få kommunen til å overholde 12 ukers fristen.

Les også: Forsikringsforetak får større muligheter for investering i fast eiendom

I dag får treg behandling av byggesøknaden ingen konsekvenser, utover at kommunen ikke kan kreve gebyrer. Nå endres dette slik at den planstatusen eiendommen hadde ved saksbehandlingsfristens utløp, er rettsgrunnlaget søknaden skal behandles etter.

I praksis vil dette sette den kommunale forvaltningen på store prøver. I utgangspunktet skal kommunen gi tillatelse så lenge det omsøkte tiltaket er innenfor reguleringsplanens rammer. Likevel er det ikke alltid at kommunen har oppdatert alle reguleringsplaner, slik at det kan være hensyn kommunen ønsker å ta, som ikke er nedfelt i reguleringsplanen. Typiske saker er der hvor administrasjonen mener det er verneverdier, slik som de titusener av eiendommer på gul liste i Oslo. Saksbehandlingen går da ofte sakte, det skal innhentes uttalelse fra byantikvar osv.

Dersom kommunen vil avslå byggesøknaden, men ikke har hjemmelsgrunnlag for dette, legger kommunen ned forbud mot tiltak inntil eiendommen er omregulert. I Oslo har til og med mange utbyggere først fått avslag, for deretter å få medhold hos Fylkesmannen. Da har kommunen lagt ned midlertidig forbud mot tiltak og omregulert eiendommen. Etter den nye loven må kommunen varsle om midlertidig forbud mot tiltak før 12 ukers fristen går ut. Deretter må kommunen innen 8 uker ha vedtatt midlertidig forbud mot tiltak.

Les også: Nye personvernregler – hvorfor er dette relevant for eiendomsbransjen?

Saksbehandlingsfristen løper fra søknaden er fullstendig. Et triks mange kommunen helt sikkert vil prøve seg på er å definere søknaden som «ikke-komplett» til de har fått vurdert hva de ønsker å gjøre. Men hva som skal til for at en søknad ikke er komplett er det ikke opp til kommunens frie skjønn å vurdere. Byggesaksforskriften regulerer hva som skal til for at en søknad er fullstendig.

Kommuner som baserer seg på en slik strategi vil dermed operere med svært høy risiko. Fra 1. juli holder det ikke lengre å først se på byggesaken når det er en uke igjen til behandlingsfristen er ute.

Artikkelforfatteren er advokat og partner i Advokatfirma Ræder DA

Ønsker 40 boliger og næring på Sæter (+)
Bolig
Bunnen nådd for bankmarginene
Aktuelt
– Et signal om at området er i utvikling (+)
Utvikling
Dette er Eiendomsspars prosjekt for 2020
Play
Boligprosjekt løftet resultatet for Ellen K. Raaholt (+)
Analyse
Les alle PLUSS-sakene ett sted Klikk her!
Vil fortette ved Akerselva (+)
Bolig
Omkamp i lagmannsretten om erstatning ved ekspropriasjon
Juss
Kjøpte for 125 mill. (+)
Transaksjoner
Høyest leieprisøkning i Oslo
Aktuelt