Endringer i rentebegrensningsregelen

Artikkelen er skrevet av senioradvokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen i Thommessen og senioradvokat Espen Tørvold Guldbrandsen i Thommessen.

Finansdepartementet publiserte 4. mai et høringsnotat om utvidelse av rentebegrensningsregelen til å omfatte renter på lån fra eksterne långivere til norske konsernselskaper. Samtidig foreslås unntaksregler som innebærer at selskapet likevel får fradrag for rentekostnadene dersom den regnskapsmessige egenkapitalandelen for den norske delen av konsernet er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet.

Hovedregelen er at rentekostnader kan fradragsføres ved skattefastsettelsen. Med virkning fra 2014 ble det innført et unntak – den såkalte rentebegrensningsregelen. Unntaket innebærer at dersom skattyters netto rentekostnader overstiger kr 5 millioner, så kan rentekostnader på gjeld til nærstående ikke fradragsføres i den grad samlede rentekostnader overstiger 25 prosent av skattemessig EBITDA. Rentekostnader på gjeld til uavhengige kreditorer kan altså fortrenge fradrag for renter på gjeld til nærstående, men er i seg selv i utgangspunktet ikke omfattet av fradragsbegrensningen.

Finansdepartementet ønsker å utvide rentebegrensningsregelen til å omfatte rentekostnader på all type gjeld, også gjeld til eksterne kreditorer, for selskaper som inngår i konsern. For slike konsernselskaper vil rentekostnader på gjeld til interne og eksterne kreditorer som overstiger 25 % av selskapets skattemessige EBITDA ikke kunne fradragsføres dersom netto rentekostnader for den norske delen av konsernet overstiger kr 10 millioner.

Det foreslås samtidig kompliserte unntaksregler som litt forenklet innebærer at utvidelsen av fradragsbegrensningen ikke skal gjelde hvis egenkapitalandelen i selskapets eller den norske delen av konsernets regnskapsførte balanse er tilnærmet lik eller større enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet globalt. I praksis innebærer dette at utvidelsen bare vil kunne få betydning for norske selskaper som inngår i konsern med utenlandske selskaper. For norske selskaper som inngår i rene norske konsern, vil utvidelsen ikke medføre noe fradragsbegrensning utover det som følger av dagens regler.

Forslaget vil kunne gjøre det mindre attraktivt for utenlandske investeringer i næringseiendom i Norge. Samtidig vil ulike regler for selskaper som inngår i norske og globale konsern kunne åpne for tilpasningsmuligheter.

Endringene er foreslått å tre i kraft med virkning fra og med 2018.