MANGE VIL SLITE: Det kan bli noen tøffe år for handelsbransjen fremover. Det mener Konsulentselskapet VardeHartmarks.

Retailtrendene du bør kjenne til

Vi er i en brytningstid når det gjelder handel. Mange retailaktører strever med å forstå kundenes behov knyttet til at netthandel tar større og større markedsandeler. Her er ekspertenes tips for å møte konkurransen.

Publisert Sist oppdatert

Vi har snakket med Marit Jensen i Cushman & Wakefield Realkapital (retailrådgiver), Kathrine Nyhus (arkitekt og planlegger) og Anne Fløystad Ellingsgård (advokat og spesialist på retailutleie) i BA-HR.

– Hvordan kan ufordringen håndteres fra eiendomsbransjens side, og hva bør være utleiernes bidrag?

RETAILRÅDGIVER: Marit Jensen.(Foto: Margrethe Myrer)

– Det snakkes mye om utfordringene med netthandel, men lite om hvordan man kan løse dette, sier retailrådgiver Marit Jensen.

– Det er ikke lenger tilstrekkelig å bare leie ut tak over hodet. Utleier må tilby leietaker en plattform, der de kan utvikle sin virksomhet i flere kanaler, langsiktig og bærekraftig, sier hun og viser til Mathallen på Vulkan.

– Mathallen er et godt eksempel på at eier investerer i god drift, markedsføring og løpende konseptutvikling. I et slikt miljø kan leietaker bygge opp en bærekraftig forretning over tid. Dette preger helheten i området, Vulkan har fått X-faktoren; dette er blitt et urbant miljø med puls og gode opplevelser, noe som igjen skaper effekter for øvrige deler av eiendomsmassen – ikke minst for nivået på kontorleien i området.

Les også: Thon hadde sentervekst på to milliarder

– Andre gode eksempler er Karenslyst Alle, det miljøet som nå begynner å blomstre på Hasle Linje, Storebrands løsning på gateløpet utenfor Vikaterrassen, og i enda større målestokk – fornyelsen av Aker Brygge. Jeg tror også bygulvet i Bjørvika får et kraftig løft når de nye kvartalene mellom sjøen og Barcode kommer på plass, sier Jensen.

– Hvordan bør man tenke der utleiere sitter på større arealer, typisk i en område for nybygging eller byfornyelse?

ARKITEKT OG PLANLEGGER: Kathrine Nyhus.

– Utviklere må være mer opptatt av stedsutvikling og forstå den konteksten prosjektet inngår i. Leietakere er opptatt av stedsidentitet. At de som er leverandører av produkter kan assosiere seg både med området og tilhørende kundegruppe. De vil tilby mer, de vil ta større del i bylivet og de vil bidra til at områder får identitet slik at deres produkt kan assosieres med en helhet, svarer Kathrine Nyhus.

– Dette er det viktig at utviklere forstår, og at de i en utviklingsfase ikke bare løper etter leietakere med god likviditet. Om man skal lykkes i utvikling av gode bygulv og handelsklustre er det ekstremt viktig at gårdeiere tar dette på alvor og bruker ressurser på inngående mulighetsstudier for å få et bevisst forhold til hvordan leietakerne kan få ta en større del av hele prosjektet. Det er med andre ord ikke lenger bare opp til en senterleder å være motor, påpeker arkitekten.

Les også: Nye handlemønstre

ADVOKAT: Anne Fløystad Ellingsgård.Foto: CF Wesenberg)

– Utenfor High Street er det ikke nødvendigvis slik at retail genererer de høyeste leienivåene, supplerer advokat Ellingsgård.

– Minst like viktig er det å ha fokus på at retail sammen med servering skaper urbant liv, puls og trivsel. De viktigste driverne i fremtidens arbeidsliv er mobilitet og fleksibilitet. Det betyr at de smarte hodene ikke lenger trenger store hjørnekontorer. De trenger en «campus» med urbant liv der de kan møtes, spise, trene og leve livet sitt. Dette krever gode urbane møteplasser og et kluster av interessante mat- og retailkonsepter , fremfor store kantiner og møterom.

– Det betyr at riktig programmering av bygulvet vil øke attraktiviteten og verdien på kontorlokalene. Jeg ser det konkret i forhold til egne kolleger – selv midt i Oslos CBD, god lokal puls er en av de viktigste elementene arbeidsgiver kan tilby utover det rent faglige, sier Ellingsgård.

– Men er det krefter i det norske markedet som kan fylle disse lokalene på den måten dere beskriver?

– Helt klart, svarer Jensen.

– Det syder av kreativ kraft innenfor matkonsepter, mote, interiør og livsstil i Norge. Men hittil har ikke rammebetingelsene for etablering av «fysiske butikker» vært til å leve med for grundere og start-up bedrifter. Et godt eksempel på dette er bydelene Kreuzberg og Prenzlauerberg i Berlin. Her har mange gårdeiere lagt til rette for at individer med mye skaperkraft og gjennomføringsevne får etablere seg på gateplan, og man har fått kanskje de mest interessante urbane nabolagene i Europa.

Les også: Grünerløkka puster Bogstadveien i ryggen

– Utvikling av handelseiendom, det være seg kjøpesentre, sentrumsgater eller butikkclustere, har lenge handlet om å tiltrekke seg noen tunge, kommersielle dragere, og deretter fylle opp resterende arealer med mindre og mellomstore aktører i nabolaget. På den måten var man sikret høye besøkstall og omsetning som igjen ga synergier til de mindre aktørene. Så enkelt er det ikke lenger, sier Nyhus og fortsetter:

– De retailkonseptene som tidligere ble definert som dragere var tidlig ute på digitale plattformer, og drenerte raskt en betydelig del av omsetningen ut av de fysiske lokalene. I stedet for å være en samling av generiske merkevarer og et effektivt distribusjonssystem må moderne retailklustre derfor bli en hub for inspirasjon og opplevelse. Tid er blitt den ultimate luksus for folk flest. Derfor må retailkonseptene sørge for å gi kundene god avkastning på sin tidsinvestering gjennom unik kundeservice, introduksjon av nye produkter og nye opplevelser.

– Mange er der allerede, og flere vil følge etter – eiendomsbesittere vil bli mer kreative og henter inspirasjon fra fordums «spesialisthandel» for å redefinere fremtidens handelsopplevelse, avslutter Anne Fløystad Ellingsgård.

Les også: Økt julehandel i 2016 sammenlignet med 2015

 

Powered by Labrador CMS