Norges mest energieffektive kontorbygg har hatt innkjøringsproblemer.
I 2011 åpnet det mye omtalte Bellonahuset på Vulkan-tomta i Oslo. Sammen med byggherren Aspelin Ramm og Veidekke hadde miljøvernorganisasjonen Bellona målsetting om å skape Norges mest energieffektive bygg.
Det klarte de med glans. Prognosene for energiforbruket i bygget er beregnet til kun 68 kWh per kvm per år. Dette er langt under kravet til klasse A i henhold til Energimerkeordningen.
Store avvik
Ett år etter åpningen er det imidlertid ikke godt å si hva det reelle energiforbruket faktisk er rundt om i bygget. Isak Oksvold, direktør for miljø- og samfunnsansvar i Aspelin Ramm, sier det har vært en utfordring å få de over 40 energimålerne til å stemme overens med hovedmåleren. Han forteller at avvikene har vært opptil 40-50 prosent i begge ender.
- Dette kom som en overraskelse på oss, men vi håper å presentere fornuftige tall over sommeren. Da har vi fått med oss en delvis kjølesesong og en delvis oppvarmingssesong med operative målere, sier Oksvold.
Les også: Næringskundene må bli smartere
Tar tid
Partneransvarlig Rolf Iver Hagemoen i Bellona sier at det tar litt tid å kjøre inn bygget.
- Et nytt bygg er sjelden nøkkelferdig. Utleier vil gjerne ha inn leietakere så raskt som mulig, og så tar det litt tid før alt fungerer optimalt. Det er sjelden man kan sette nullpunktet for energiforbruket ved overtakelse, sier han.
Selv om det har vært problemer med energimålingene, er han strålende fornøyd med Bellonas nye hovedkontor.
- Det er et velfungerende bygg med god ventilasjon, gode lysforhold og godt innemiljø. Vi er en krevende leietaker og har vært med i planleggingen av bygget. Dette er Norges mest energieffektive bygg, men det skal også kunne kopieres av hvem som helst, sier Hagemoen.
Bellona mener det ikke er noe hokus pokus å bygge energieffektivt.
Les også: Varsler miljøløft i byggsektoren
Solfangere
- Det er bare å bestemme seg. Vi er stolte av å ha vært med på å skape Norges mest energieffektive kontorbygg og håper at Bellonahuset vil inspirere andre til å bygge minst like energieffektivt. Vi har bevist at det er mulig, skriver leder av Miljøstiftelsen Bellona, Frederic Hauge, i en brosjyre om Bellonahuset.
Solfangere på fasaden var ett av kravene for å fremstå som Norges mest energieffektive bygg. Et annet viktig tiltak var å få til en god tetthet i bygget. I tillegg er Bellonahuset tilknyttet en egen energisentral. Denne skal forsyne både Bellonahuset og andre bygg på Vulkantomta med energi basert på jordbrønner, solenergi og fjernvarme.
Går foran
Bellona ønsker å gå foran med det nye bygget. Når det i dag er få som oppfører miljøvennlige bygg, tror Hagemoen at dette har med en form for konservatisme å gjøre.
- Mange byggherrer går for standardløsninger. De bruker ofte faste underleverandører, samtidig som de skyr finansiell risiko, mener han.
Hagemoen tror imidlertid at stadig flere eiendomsutviklere ser på energibygg som et satsingsområde. Han mener at leietakerne vil akseptere en noe høyere husleie, hvis de samtidig får lavere energikostnader.
Opparbeider kunnskap
For Bellonahuset er det anslått at de totale merkostnadene for å gå fra klasse C til klasse A er på ca. 2.500 kroner per kvadratmeter. Det tilsvarer drøyt 8 millioner kroner eller 10 prosent økning i investeringskostnadene.
Byggherren Aspelin Ramm mener imidlertid at mye av merkostnaden kan tilskrives at selskapet aldri tidligere har gjennomført et slikt prosjekt. Neste gang selskapet skal bygge et tilsvarende energieffektivt bygg, vil kostnadene bli enda lavere ettersom kunnskapen er der i forkant.
Les også: NCC-bygg i verdenstoppen på miljø
Viktig merkeordning
Ifølge Hagemoen er energimerkeordningen viktig for at flere eiendomsutviklere skal satse miljøvennlig.
Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1.000 kvm alltid ha en gyldig energiattest.
Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten.
Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen.
En rykende fersk dom kan få stor økonomisk betydning for kommuner som har tillatt bygging i rasfarlige områder.
Det er ingen tvil om hvor det har vært smart å plassere pengene de siste 20 årene.
I 1. kvartal 2013 var produksjonen i bygg og anlegg 4,0 prosent høyere enn i samme kvartal året før.
En norsk investor har tilbrakt ni måneder i fengsel etter å ha blitt tiltalt for å ha svindlet til seg over hundre millioner kroner i støtte til et hotellprosjekt i Tyskland.
Tysk storbank har analysert hvor det er størst sannsynlighet for eiendomskrakk.
Oljeserviceselskapet Technip Norge AS har signert leiekontrakt på om lag 13.400 kvadratmeter i NCCs kontorprosjekt Lysaker Polaris.
De som har vært med helt fra starten i Aberdeen Eiendomsfond, har fått med seg en gjennomsnittlig avkastning på 7,2 prosent per år.
- Dette er en uholdbar situasjon for bransjen, sier Agnete Haugerud i Ernst & Young om Skattedirektoratets tverrvending for mva-fradrag i byggeprosjekter.
- Hvis jeg skal gjøre noe nytt, så er dette tidspunktet, sier den profilerte eiendomsadvokaten Håvard Skogvoll.
De som tenker på å investere i Spania, skal ha god tid, mener DNB-direktør Håkon Hansen.