- Med ”rettferdighet” som begrunnelse skal boligskatten økes. Vi har friskt i minne den rødgrønne regjeringens økning av ligningsverdiene med 65 prosent i løpet av forrige stortingsperiode. Nå foreslås altså å endre fastsetting av ligningsverdiene til 25 prosent av markedsverdi. Og selv om bunnfradraget øker fra 470 000 kroner til 700 000 kroner per skatteyter, får 100 000 husholdninger mer boligskatt allerede fra neste år av, sier Batta.
- Men det hører vel med til historien at 120 000 færre husholdninger enn i dag slipper formueskatt med den nye boligskattemodellen, ifølge Finansdepartementet?
- Ja, men det er ille at det ligger en skjerpelse i modellen. Jo eldre boligen er, desto lavere er normalt ligningsverdien, og desto større blir økningen i skattegrunnlaget. Enslige pensjonister i byene uten gjeld, som dessuten har bodd en menneskealder i barndomshjemmet, kommer verst ut. De som kommer best ut er husholdninger i små og middels store boliger - som er nyere enn 15-20 år, og lokalisert utenfor bymessige strøk, påpeker HL-sjefen.
Han tror ikke boligprisene vil påvirkes av økningen i ligningsverdiene.
- Endringene i statsbudsjettet for 2010 er likevel såpass begrensede at de neppe vil slå ut på boligprisene, slik sentralbanksjef Svein Gjedrem nylig tok til ordet for, mener Batta.
Forkastet på 90-tallet. Stortinget ble på 1990-tallet presentert for et lignende takseringssystem, som det nå legges opp til, altså med markedsverdier som basis for ligningsverdier. Den gang ble forslaget forkastet.
- Det var på 90-tallet ikke ønskelig å få en boligskattemodell som først og fremst rammet byene. Derfor er det forunderlig at denne modellen trekkes frem igjen nå. Det kan ikke skyldes annet enn at regjeringen de kommende årene ønsker å øke formueskatten på bolig. Realiteten er at vi nå får en såkalt byskatt. Boliger i byer vil få langt større ligningsverdi enn helt sammenlignbare boliger på landet, understreker HL-sjefen med 130 000 medlemmer i ryggen.
- Vi vil aldri få en helt rettferdig boligskattemodell. Men at skatteforslaget fremmes i statsbudsjettet uten noen forvarsel, og uten grundig nok utredning eller konsekvensanalyse tyder på at regjeringen ikke tar modellen på alvor, mener han.
Batta minner om boligen beskattes ekstremt hardt i Norge sammenlignet med andre land.
- I Danmark og Sverige spares boligen for formueskatt, og slik bør det også være her i landet. Når du har kjøpt en bolig, har du allerede betalt skatt for den gjennom dokumentavgift til staten og tinglysningsgebyr. På toppen kommer kommunal eiendomsskatt, kommunale avgifter knyttet til boliger og arveavgift. Nok er nok.
