Eiendomsutviklerne må si ja og tenke blanding

Dette sa Sverre Landmark da han på Knutepunktkonferansen 2019 fortalte om transformasjonsprosjektene langs Akerselva. På den tiden var han direktør samfunn og plan i Aspelin Ramm Eiendom som sto bak utviklingen av flere prosjekter langs elva.

Den nesten en mil lange Akerselva renner fra Maridalsvannet til Bjørvika. Langs store deler av vannveien har det vært kontinuerlig utvikling i over 100 år, med virkelig store prosjekter de siste tiårene. Mye av æren for at resultatet er som det er, skal Sissel Rønbeck ha. I 1986 tok hun initiativet til et handlingsprogram for området, nettopp for å bevare miljø- og kulturhistoriske verdier. Uten hennes vyer hadde mye mer av disse verdiene antagelig forsvunnet.

– Akerselva Miljøpark var noe av det første hun tok tak i som miljøvernminister, et arbeid som sluttet i 1991. Røkke og Gjelsten kan også sterkt identifiseres i området med sine store prosjekter i Nydalen i 1992. Det som startet med et stort kontorprosjekt har resultert i flere clustere nedover elven, påpeker Landmark som i dag jobber for Probiz og Hemfosa samfunnsbygg.

Mer enn bare kontorer

Landmark sier imidlertid nå at rene kontorprosjekter ikke er det man skal bygge.

– Nydalen 3.0 blir mer en by med blandende funksjoner. Kontorer alene gir ikke den byen folk synes er attraktiv. Derfor bestemte vi oss for funksjonsblanding selv om ingeniørene hater det, forteller han og tar oss med på en tur nedover elva.

– Den starter oppe i villmarka, men området den renner gjennom endrer seg hele veien før den ender i en urban setting i Bjørvika. Her er det alt fra undervisningsinstitusjoner i gamle industribygg til boliger i nybygg og grøntområder. Mange mener Akerselva Miljøpark er blant de mest attraktive boområdene i Oslo, det er bygd mye spennende her, understreker han.

Nede på Grünerløkka ligger Vulkan, et gammelt industriområde som var sperret for befolkingen. Inntil det ble bygd om til Mathallen, og er blitt som en magnet på byens innbyggere og besøkende.

– Vulkan er et isolert og skyggefullt sted nede i en dal. Den viktigste funksjonen var å lage en liten by her. En positiv by der folk skulle leve livene sine og oppleve flere ting på ett sted. Her er det hotellgjester, studenter, ansatte restaurantgjester og andre besøkende om hverandre. Alle disse har ulike tilknytninger til området, og det er det som gjør Vulkan til en suksess, sier han.

Ja-kultur

For å skape slike gode prosjekter, mener Landmark det er tvingende nødvendig å si ja.

– Vi bestemte oss for å si ja hvis vi ikke har en innmari god grunn til å si nei. Vi har mange eksempler på at ja-kulturen er verdiskapende. Noen sier at Vulkan var en nobrainer å få til, men det er langt fra tilfellet. Vi jobbet mye for at stedet skulle bli en gastronomisk suksess. Og vi kunne sagt nei da birøkter Alexander Heier Du Ritz ba om plass til bikuber på taket, men vi sa ja. X-faktorene står i kø i dette området, og det fungerer fordi folk hele tiden finner nye opplevelser. Nå er folk stolte av å bo langs elva, sier Sverre Landmark.

Han gir også svar på hvorfor nesten alle de store boligprosjektene langs elva er nybygg.

– Å bygge om gamle bygg til boliger koster det samme eller mer som å bygge nytt, og det er teknisk komplisert. Og langt fra alle gamle bygg egner seg heller. Mathallen et åpenbart eksempel – det hadde ikke blitt gode boliger eller kontorer der. Men når man bygger om er det ekstremt viktig ikke å kompromisse på kvalitet. Jeg har hørt utviklere si de ikke vil gå ut over byantikvarens krav. Snu heller på det og bruk bygget som et gode og en ressurs, ikke et problem, slutter han.