Ryddesjau og 1000 nye boliger

Dagens 55.000 innbyggere i Skedsmo kommune kan forvente 35.000 nye naboer i 2050. Resultatet blir massiv fortetting i de urbane områdene Lillestrøm, Kjeller og Strømmen, der 90 prosent av veksten skal skje. Skedsmokorset litt lenger nord huser rundt en tredel av kommunens innbyggere. Dette tettstedet skal sammen med Skjetten ta unna vedlikeholdsveksten på 10 prosent, så også her må det bygges boliger.

Mange boliger

Kommuneplan krever områderegulering for delområdet Skedsmokorset øst. Nå ber rådmannen i et planinitiativ at kommunestyret gir ham fullmakt til å starte områdereguleringen.

– Hensikten med planarbeidet er at områdeplanen skal gi grunnlag for å videreutvikle Skedsmokorset som sted, heter det i saken han sender til formannskapet 16. januar.

Mye er bygd på Skedsmokorset de siste tiårene, men i kommuneplanen gjenstår 100-200 mål arealreserver til kombinert bolig- og forretningsbebyggelse.

– Om man ser bort fra Nordbyjordet på Skjetten som er foreslått til å inngå i prioritert vekstområde, har Skedsmokorset de største planklarerte arealreservene av de to tettstedene. Dette kan gi grunnlag for opp mot 1000 nye boliger, og noe nytt næringsareal til lokalservice, står det i innstillingen.

Planarbeidet setter også søkelyset på flere andre utfordringer, som de sterkt trafikkerte veiene gjennom tettstedet. Derfor skal fremkommeligheten for alle trafikanter utredes, ikke minst fotgjengere og syklister. Og stedet skal gjøres mer attraktivt.

– De offentlige områdene innenfor planområdet synes lite strukturerte og trenger opprustning. Opprusting bør for eksempel skje i form av beplantning, etablering av benker og møteplasser, og robust landskapsarkitektur, skriver kommunaldirektør Grethe Salvesvold for rådmannen.

De er ikke voldsomt begeistret over tingenes tilstand.

– Næringsbyggene i sentrale deler av Skedsmokorset har ikke spesielt gode arkitektoniske kvaliteter. Området består av standard forretningsbygg, med store parkeringsarealer foran. Dette gjør ikke sentrale Skedsmokorset til et sentrum med gode kvaliteter. Det bør være en ambisjon for planarbeidet å bidra til høyere kvalitet på arkitektonisk utforming av bygg, uteområder rundt bygg og offentlige områder langs de store veiene. Områdereguleringen bør ha krav til slik opprusting, heter det blant annet.

Hva planarbeidet eder med blir klart etter offentlig ettersyn og politisk sluttbehandling som forventes i desember 2020.