I denne Rema-butikken i Trondheim lagres overskuddsvarme fra kjølemaskineriet i vanntanker og leveres tilbake til butikken via ventilasjonssystem og gulvvarme. (Foto: SINTEF)
Byene våre er potensielle kraftverk
Spillvarme fra fryselager og serverrom kan bli små, urbane "kraftverk" som kan forsyne hele hele boligområder med varme.
Over alt i landets mange byer finnes det overskuddsvarme som ikke blir brukt. I hver eneste dagligvarebutikk er det flere fryse- og kjølelager og i de fleste kontorbygg er det egne serverrom. Ved å distribuere denne energien kan både fryselager og serverrom fungere som små «urbane kraftverk», og nå er løsningen på vei inn nye boligområder. Det skriver Sintef i en artikkel på egne hjemmesider.
– Spesielt nybygg er særlig egnet for lavtemperatur-fjernvarme ettersom disse har lavere varmetap enn eldre bygninger og ofte gulvvarme som egner seg for varmedistribusjon ved lavere temperaturnivåer. I dag distribueres varmen i fjernvarmenettet ved rundt 100 grader, og moderne bygninger har rett og slett ikke behov for varme ved så høye temperaturnivå, forteller SINTEF-forsker Hanne Kauko.
Mer fleksibelt energisystem
I energidebatten dreier mesteparten av diskusjonene seg om elektrisitet, selv om halvparten av energibehovet vårt er knyttet til oppvarming og kjøling. Økt bruk av fjernvarme vil gi økte muligheter for å avlaste el-nettet, og dermed frigjøre bruk av elektrisitet til andre formål. Et lavtemperatur-varmenett med varmepumpe eller elkjel kombinert med termisk lagring vil i tillegg kunne lagre elektrisitet i form av varme i perioder med overproduksjon av strøm fra fornybare energikilder, og dermed øke muligheten for samspill mellom varme- og el-nettene.
– Dette gir økt fleksibilitet for det totale energisystemet, sier Kauko i artikkelen.
Stort potensial
Sintef har stor på tro på dette som kalles fjerdegenerasjons fjernvarme. Via modellering av lokale varmenett for nye områder har de oppnådd gode resultater. Planen i disse varmenettene er at varmen skal komme fra lokale spillvarmekilder som butikker, bygninger og serverrom, samt fornybare varmekilder, som solvarme og varmepumper. Gjerne i kombinasjon med termisk lagring. Resterende varmebehov blir levert av det primære fjernvarmenettet.
– Våre modelleringsresultater viser at man kan redusere varmetapet med opptil en tredjedel ved bruk av fjernvarmenett med lav temperatur, forteller Kauko.
Resultatene fra samarbeidsprosjektet med Statkraft Varme, som heter Development of Smart Thermal Grids(DSTG), er ikke unike.
– Andre studier gjennomført i Danmark viser at potensialet er enda større. De påstår at man kan oppnå en reduksjon i varmetap på 50-75 prosent, forteller Kauko i artikkelen på Sintes sine nettsider.
