Hvitvasking: – Har blitt mer uoversiktlig

– Det er klart at det har gjort det mer uoversiktlig og dermed er det også vanskeligere å finne ut hvor kapitalen kommer fra, sier Jacob L’Orsa som er fagansvarlig og hvitvaskingsansvarlig hos Akershus Eiendom.

Han påpeker at disse transaksjonene likevel ofte blir gjennomført ved at det er etablert et norsk selskap og at det er et norsk finanshus som tilrettelegger for kjøpet eller salget av eiendommen.

– Det er også viktig å være klar over at disse aktørene, om det er et finanshus eller en internasjonal kjøper, så er de underlagt de samme reglene som oss. Det betyr at dersom for eksempel et tysk investeringsselskap kommer hit for å handle eiendom, så er det opp til dem å ha kontroll på hvor pengene kommer fra. Vår undersøkelsesplikt strekker seg ikke så langt, mener jeg, sier L´Orsa.

Han forteller at selv om de sjelden opplever hvitvasking som et problem, så har de utarbeidet egne rutiner som blant annet skal hjelpe dem å identifisere potensielle tilfeller av vasking av skitne penger.

Noen tilfeller hvor Akershus Eiendom er spesielt oppmerksomme er tilfeller hvor verdifastsettelsen er for høy eller for lav. Det kan også være tilfeller hvor det er stråmenn, utenlandske kjøpere og kompliserte selskapsstrukturer.

– Hvis det er umulig å få god nok identifikasjon bør man vurdere å si opp oppdraget. Man bør også være aktsom dersom selger ikke kan fremlegge regnskap/bilag som støtter antatt forbruk eller investering, sier L´Orsa.

Han forteller at salg av leiekontrakter, rene oppgjørsoppdrag, blanco-skjøte, innbetalinger fra utlandet, «svingdør-salg» er grunner til å følge ekstra godt med.

– Også ved direktesalg der partene kanskje har funnet hverandre før vi kobles på er vi ekstra varsomme, sier L´Orsa.