Knepent tap for Avinor i Høyesterett

Bakgrunnen for saken var Avinors bygging av offentlig vei for å oppfylle rekkefølgebestemmelser i forbindelse med arbeider på tre flyplasser. Avinor krevde fradrag for vel 7 millioner kroner i moms, men ble nektet fradrag fordi den påfølgende overføring av til veiene til det offentlige var en såkalt justeringshendelse.

Avinor vant saken i Oslo tingrett, mens Borgarting lagmannsrett kom til motsatt resultat. Det var derfor knyttet stor spenning til hvordan Høyesterett ville løse spørsmålet.

Advokat Nils Flesland Bull som er partner i Advokatfirmaet Haavind har vært Avinors prosessfullmektig for alle tre domstoler:

– Dommen er nettopp avsagt og så fersk at Høyesteretts begrunnelse for resultatet ennå ikke er publisert, forklarer Bull.

– At Høyesterett ville dele seg i sitt resultat var ikke helt uventet. For Avinor og andre næringsdrivende som har fradragsrett er det likevel overraskende at flertallet kom til et resultatet som gir disse aktørene en endelig avgiftsbelastning.

Les også: Nytt forslag til momsavtaler: – Vil gi forskjellsbehandling av utbyggere

– For utbyggere av næringseiendom vil dommen grovt sett få følgende konsekvenser: for det første blir det enda dyrere å oppfylle rekkefølgekrav som gjelder arbeider på statlige riks- og europaveier. For det annet vil utbygger fortsatt måtte nedlegge et betydelig arbeid for å søke å unngå justeringsplikt på kommunale veier og fylkesveier. Også for slike kommunale veier kan det oppstå betydelige avgiftstap for utbygger, utdyper Bull.

– Hva med utbyggere av boligeiendom som har benyttet justeringsmodellen. Har ikke disse tilsvarende grunn til å glede seg over Høyesteretts dom?

– Jeg opplever at noen boligutviklere oppfatter at resultatet er bra for dem. Slik jeg ser det er nok dette bildet langt mer sammensatt. Justeringsmodellen har for det første fortrengt bruken av den såkalte anleggsbidragsmodellen som medførte at boligutbygger i mange tilfelle helt slapp å bli belastet moms på pålagte infrastrukturarbeider, poengterer Bull.

– For det annet ser vi at praktiseringen av den såkalte justeringsmodellen spriker veldig mellom ulike kommuner. Kommuner med utbyggingspress bruker denne nå som en kilde til å skaffe kommunen ekstra penger i kommunekassen – i tillegg til at kommunen får gratis infrastruktur.Advokaten påpeker at Oslo kommune har tatt dette til det ekstreme og vil nå nekte å inngå utbyggingsavtaler med utbyggere som ikke vil gi fra seg justeringsretten til kommunen.

– Lite å glede seg for eiendomsaktørene med andre ord?

– Ja, rent umiddelbart så gir denne dommen eiendomsbransjen lite å glede seg over sett under ett. Hvis jeg skal trekke frem et lyspunkt må det være at Staten i sin prosedyre for Høyesterett faktisk innrømmet at lovgiver ikke hadde tenkt på offentlig infrastruktur da loven ble utarbeidet. Staten gikk dessuten langt i å erkjenne at det er systemstridig at en momspliktig aktør skal ende opp med en endelig momskostnad.

Det er ikke ofte vi ser slike «hull» i lovgivningen, utdyper Bull og avslutter:

– Slik jeg ser det bør veien ligge åpen for at dette tas opp politisk med sikte på en lovendring hvor offentlig infrastruktur uttrykkelig holdes utenfor justeringsreglene.

Les også: Estate-artikkel skaper ståhei i Oslo bystyre