– For Guds skyld: Ank dommen!

I 2007 oppstod det et behov for frigjøring av kapital i Schibsted-konsernet og et ønske om å allokere kapital til kjernevirksomheten. I den forbindelse ønsket konsernet å selge eiendom og eventuelt leie tilbake for eget behov.

Før salget valgte man å inngå en nye leieavtaler med aksjonær til dagens markedsleie, som så inngikk en fremleieavtale til brukerne av byggene med samme innhold som deres eksisterende leieavtale. Dette ble gjort for å oppnå høyere pris på eiendommene da eksisterende leievederlag lå under dagens markedsleie. Ved ligningen krevde selger fradrag for leien de betalte til eiendomsselskapene.

Skattekontoret nektet fradrag for differansen mellom betalt leie og fremleiesummen.

Les også: Kommune tapte rettssak om eiendomsskatt (+)

– Lagmannsretten opprettholdt ligningen da vilkårene for fradragsrett ikke var oppfylt da salget av aksjene var omfattet av fritaksregelen. Slik jeg leser dommen hadde fradragsrett blitt innrømmet hvis eiendommen var blitt solgt direkte, sier skatteadvokat Petter Dragvold.

Han reagerer på dommen.

– Det kan virke som om lagmannsretten ikke helt forstår formålet med fritaksregelen. Fritaksregelen er kun ment å hindre kjedebeskatning av aksjeinntekter, og innebærer ikke et endelig unntak fra inntektsbeskatning. Dette underbygges ved at skatteloven innrømmer fradrag for kostnader som pådras for å erverve inntekt som er fritatt etter fritaksmodellen. Unntak fra dette gjelder kun ervervs- og realisasjonskostnader. Det å foreta tiltak for å øke verdien på aksjene er selvsagt ikke en slik ervervs- og realisasjonskostnad.

– Det foreligger heller ingen investering, ombytning av verdier, slik lagmannsretten påstår da økningen av verdien på aksjene er en indirekte konsekvens av det nye leievederlaget.

– Kan resultere i lystligningDragvold mener at lagmannsretten, men også skattekontoret, her er på helt ville veier når de nekter fradrag for kostnader som er fradragsberettiget etter skattelovens alminnelige regler.

– Blir ikke denne dommen fra Borgarting lagmannsrett anket kan den i verste fall få store negative ringvirkninger, ikke minst for eiendomsbransjen, og kan etter min oppfatning resultere i ren lystligning.

Les også: Formuesskatt for utbyggere – rammer tilfeldig

I mange tilfeller blir ugunstige leieavtaler lukket for å øke verdien på en eiendommen før et aksjesalg.

– Tar vi dommen på ordet kan det stilles spørsmål om kostnadene vedrørende lukking ikke lenger vil være fradragsberettiget hvis salget er omfattet av fritaksregelen.

– Hva med konvertering av store kundefordringer til aksjekapital før et aksjesalg – skal man nå begynne å nekte tapsfradrag, spør Dragvold og svarer selv:

– En slik nektelse vil harmonere dårlig med for eksempel Telecomputing-dommen.

– Og hva med eiendomsutviklere som «garanterer» en forhåndsavtalt markedsleie overfor eiendomsinvestorer? Blir konsekvensen nå at de ikke lenger skal få fradrag, spør Petter Dragvold avslutningsvis.