Analysesjef Jo Gullhaugen i Union Gruppen er ute med Unions nyeste Bankundersøkelse.

Fortsatt flat utvikling i bankmarginene

Union har igjen tatt for seg bankene og er nå ute med en fersk bankundersøkelse. Rapporten viser en flat utvikling i bankmarginene.

Publisert Sist oppdatert

Snittmarginen for nye femårslån med 65 prosent belåning øker ifølge Union med 1 basispunkter til 2,43 prosentpoeng. Én av bankene rapporterte ifølge meglerhuset om en økning på fem basispunkter, mens øvrige holdt marginen uendret. I rapporten forteller (se video) de også at bankmarginen nå er 78 basispunkter høyere enn bunnen fra andre kvartal 2015.

– Ettersom lange renter har falt siste tre måneder, har samlet finansieringskostnad for nye femårslån kommet ned 15 basispunkter til 3,83 prosent. Da er samlet kostnad et snaut prosentpoeng høyere enn bunnen fra våren 2015, sier analysesjef hos Union, Jo Gullhaugen, i rapporten.

Mer attraktivt med kortere lån

Når det gjelder treårslån så har marginen kommet ned tre basispunkter til 2,11 prosentpoeng det siste kvartalet. Det betyr at marginen er 32 basispunkter lavere enn for femårslån, dersom alt annet er likt.

– Til sammenlikning var forskjellen i snitt 10 basispunkter i første kvartal 2015. På dette tidspunktet var det flere banker som ikke skilte mellom tre- og femårslån. Så har de regulatoriske innstrammingene som kom i 2015 gjort det mer attraktivt for bankene å tilby kortere lån. Derfor tilbyr alle bankene i dag lavere margin for 3-årslån, sier Gullhaugen. Solide motparter med lav belåning får imidlertid marginer som er betydelig lavere enn dette.

– Den laveste marginen som er tilbudt siste tre måneder for lån på minst tre år er 150 basispunkter. Gjennomsnittssvaret på spørsmålet om laveste margin siste tre måneder er 170 basispunkter, sier Gullhaugen.

Stor forskjell mellom bankene

Forskjellen i margin mellom bankene er ifølge Union fortsatt veldig høy. For femårslån skiller det hele 80 basispunkter mellom banken med høyest og lavest margin i standardcaset. Denne forskjellen økte markant etter Finanstilsynets innstramming av bankenes kapitalkrav i 2015. I årene fra 2010 til 2015 lå differansen mellom høyeste og laveste margin på drøyt 30 basispunkter i snitt, mot 80 i dag.

– Enkelte banker har i perioden etter innstrammingene ønsket en lavere utlånsvekst og har dermed ikke konkurrert like aktivt på pris. Det har gitt mindre intens konkurranse i bankmarkedet, og er etter mitt syn hovedårsaken til at bankmarginen ikke har fulgt innlånsmarginen og obligasjonspåslagene ned de siste kvartalene, sier Gullhaugen.

Hvilken vei går bankenes innlånsmargin?

Bankenes gjennomsnittlige rapporterte innlånsmargin har fortsatt å falle og er i dag 52 basispunkter. Det betyr at den er 50 basispunkter lavere enn ved inngangen til 2016 og på det laveste nivået vi har registrert siden vi begynte med bankundersøkelsen i 2010. Samtidig er bankmarginen ut cirka 40 basispunkter høyere enn gjennomsnittet siden 2010, så bankenes estimerte rentenetto er rekordhøy. Årsaken er ifølge bankene regulatoriske forhold og lavere konkurranseintensitet.

– At både bankenes innlånsmargin og kredittpåslaget for eiendomsobligasjoner fortsetter å falle er positivt for markedet. Obligasjoner fremstår stadig mer attraktivt i forhold til bankfinansiering ettersom kredittpåslaget i obligasjonsmarkedet faller mens bankmarginen holder seg høy. Aktiviteten i obligasjonsmarkedet er høy, og så langt har vi registrert et volum av eiendomsobligasjoner på om lag 18 milliarder i 2017. Det ser altså ut til at fjorårets rekordvolum på 24 mrd. er innen rekkevidde også i år, sier Gullhaugen.

Økte krav til egenkapital

Det gjennomsnittlige egenkapitalkravet har steget noe også siste kvartal, slik at det gjennomsnittlige kravet i standardcaset nå er 38 prosent. Til sammenlikning var det 24 prosent i 2010. Ingen av bankene aksepterer normalt lavere egenkapitalandel enn 35 prosent.

– Bankene rapporterer også at kundene etterspør lavere belåning enn tidligere. Utenlandske aktører etterspør typisk vesentlig lavere belåning enn de norske. I tillegg er det en del aktører som ønsker avdragsfrihet, og da må man typisk under 60 prosent belåning, sier Gullhaugen.

Han avslutter med at bankenes utlånsvilje mer ut til å styrkes marginalt fremover, men flertallet av bankene svarer at de tror utlånsappetitten vil være stabil neste 12 måneder.

Powered by Labrador CMS