Estate Nyheter

NYHETER – NORGE

Christian Fredrik Magnus, advokat, partner og daglig leder i Advokatfirmaet Magnus Legal.

Formuesskatt for utbyggere – rammer tilfeldig

Formueskatten for eiendomsutviklere rammer enda mer tilfeldig enn andre formuesobjekter.

Christian Fredrik Magnus

fredag 11. august 2017 12:29 (Oppdatert 11. august 2017 12:29)

FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Artikkelforfatteren er Christian Fredrik Magnus, advokat, partner og daglig leder i Advokatfirmaet Magnus Legal

Formuesskatten er urimelig og urettferdig. Urimelig fordi den er i strid med et grunnleggende prinsipp i alle skattesystemer om skatt etter evne. Skatt på inntekt aksepterer vi, fordi den er en skatt etter evne. Men det er urimelig å betale skatt selv om du ikke har hatt inntekt. Urettferdig fordi like tilfeller ikke behandles likt.

En og samme eiendom beskattes ulikt om det brukes til egen bolig eller til utleie. Utleid næringseiendom beskattes annerledes enn ikke-utleid næringseiendom. Eiendom beskattes annerledes enn annen type formue. Alle typer formue beskattes ulikt avhengig av hvordan den er eiet. Og norske eiere betaler en skatt som utenlandske eiere slipper. Ulike typer formuesobjekter har veldig ulik verdsettelse ved formuesbeskatningen, og fordi formuesskatten bare er for norske eiere.

Disse store forskjellene gjør at formuesskatten oppleves som urettferdig for de som blir sittende med regningen.

Vare eller driftsmiddel?

For eiendomsutviklere og -utbyggere er det enda mer tilfeldig. En og samme eiendom kan få helt ulik formuesskatt avhengig av om eiendommen defineres som en vare eller som et driftsmiddel i virksomheten.

Vare er en gjenstand som er ervervet med tanke på videresalg, og driftsmiddel er en gjenstand som er tenkt til bruk i virksomheten. Vare skal verdsettes på grunnlag av verdiene som brukes ved inntektsbeskatningen, det vil grovt sett si at eiendommen verdsettes til kostpris. Hvis eiendommen anses som driftsmiddel – i et aksjeselskap – skal den verdsettes til 89 % av en beregnet markedsverdi av de ferdigstilte delene ved årsskiftet.

Hvis byggearbeidene defineres som vare slipper man altså å inkludere gevinsten i prosjektet i grunnlaget for formuesskatten. Hvis arbeidet derimot defineres som et driftsmiddel må du betale formuesskatt av hele verdien, også den urealiserte gevinsten. Hvorfor er det slik?

Det er de færreste som har noe veldig avklart oppfatning av om et eiendomsprosjekt skal defineres på den ene eller andre måten. Hva skjer hvis du har kjøpt en eiendom med tanke på utvikling og salg, men senere bestemmer deg for å beholde eiendommen til utleie? Eller omvendt? Det er ikke klart hvordan grensen skal dras, og det forutsetter altså at man tar standpunkt til spørsmål man kanskje ikke helt vet svaret på. Og uansett blir ikke like tilfeller behandlet likt. Det er et problem, og i strid med et grunnleggende prinsipp i vår rettspleie om likebehandling.

Lånefinansiert skatt

I et utbyggings- eller utviklingsprosjekt er finansiering viktig, og det passer som regel dårlig å betale skatt før man har inntekter i prosjektet. Formuesskatten må ofte lånefinansieres, enten direkte med lån for å betale skatten, eller indirekte ved at eiernes egne midler må disponeres til skatt istedenfor til eiendomsprosjektet.

Formuesskattens problem

Formuesskattens problem er altså at den påløper selv om du ikke har inntekt til å betjene skatten med, og dermed tapper deg for likviditet i faser hvor du trenger pengene til andre formål. Det gjelder for deg som investerer i eiendom og eiendomsutvikling, men også for enhver annen bedrift som gjør investeringer eller i en periode sliter med dårligere resultater og dårlig likviditet.

Rettferdige rammebetingelser

Norsk næringsliv, som lider under formuesskatten, fortjener bedre. Vi må ha rammebetingelser som oppfattes som tilpassede, rimelige og rettferdige. Og vi fortjener at den særnorske formuesskatten blir grundig debattert. La oss håpe at debatten kan føres på grunnlag av et opplyst faktum, og saklige argumenter. Formuesskatten må bort, og det bør alle politiske partier bidra til å forklare sine velgere.

 

  • Astri Klonteig

    Det er viktig at de som har store inntekter som de tar ut i for eksempel luksusvarer som båt, hytter, bil – ikke kan gjøre det. Det særnorske er jo slik at de som tjener mye, skal betale mye skatt. Vi nullskatteytere som har råd til å hyre dyktige advokater og saksbehandlere. Vi har folk som arver eiendommer med veldig varierte muligheter for inntekter. Fra små gårder til store, flotte eiendommer. Søsken som arver hytter, og hvor den som kan tenke seg å overta ikke kan fordi den i løpet av et liv har blitt så mye verdt. Det som er viktig, er at dette ikke rammer de som ønsker å investere for fremtiden og for landet vårt, og ikke kun for seg selv. i Norge har vi tradisjon for en rettferdig fordeling og det håper jeg at vi kan fortsette med. Som du, Christian Fredrik Magnus, skriver så er det særnorske systemet spesielt og krever en debatt som sier noe om fordelingen og for utvikling og balansen mellom utenlandske investorer, norske og hvordan vi skal ta vare på det særegne med fordelingen av godene. Mye av dette rammer også næringsdrivende som normalt ikke får avslag eller støtte for sine prosjekter. Husleie for bedrifter i byene øker og dette kan føre til at bedrifter som normalt kunne drive slik at det går rundt, ikke lenger klarer fordi driftsutgiftene er for høye.
    Før vi tar vekk formueskatten, kan det være smart å erstatte den med noe som sikrer at skattene forvaltes på best mulig måte og jeg har for lite kunnskap om hvordan.
    Mitt ønske er et enda mer rettferdig samfunn og en peiling mot at alle skal kunne være med å bidra til vekst i samfunnet vårt. Derfor er det viktig med skatt, men hvilken skatt som er viktigst for hvem, ja det er viktig å diskutere.
    Konsekvensene og urettferdighetene som oppstår,håper jeg også skal diskuteres, slik at Norge går «Fremad for enhver pris!» «Fremover, alltid fremover!» og/eller «videre, alltid videre», som en vår grunnlegger på Rjukan, Sam Eyde sa. Dette er 150 år siden, og stadig like aktuelt. Dette kan du lese mer om på http://www.radiorjukan.no/nyheter/1121/150-ar-siden-sam-eyde-ble-fodt/

Nyhetsbrev Norge

Få det beste av Estate Media i din innboks

Siste nyheter Estate Norge

Bygger på Harbitz Torg

Nyheter / onsdag 16. august 2017

Offentligrettslige krav: Hva gjelder og hvordan bør ansvaret fordeles?

Nyheter / onsdag 16. august 2017

Kjøper i Trondheim

Nyheter / onsdag 16. august 2017

Solgt for 62,5 millioner

Nyheter / onsdag 16. august 2017

Universitetet i Bergen vil selge sentrumseiendom

Nyheter / onsdag 16. august 2017

Jakter 300 leiligheter (+)

Pluss, Nyheter / onsdag 16. august 2017

Mest leste nyheter Estate Norge
Vil bygge ny by i BærumVil bygge ny by i Bærum 10. august 2017
Solgt for 62,5 millionerSolgt for 62,5 millioner 16. august 2017
Vil utvide Thon Hotel Opera med et tårn på 26 etasjerVil utvide Thon Hotel Opera med et tårn på 26 etasjer 11. august 2017

Siste nytt fra Naringseiendom.no

Fransk luksus til Oslo

Nyheter / onsdag 16. august 2017

I sommer har to ledende luksusmerker etablert seg i hovedstaden.

Samlet under ett tak

Nyheter / tirsdag 15. august 2017

​Statsarkivet i Stavanger flytter inn i Arkivenes Hus.

Nytt designsamarbeid

Nyheter / mandag 14. august 2017

IKEA og HAY samarbeider om ny kolleksjon.

Ivar Tollefsen og Fredensborg flytter

Nyheter / fredag 11. august 2017

Mandag 14. august flytter selskapet inn i KLP Eiendoms lokaler i Stensberggata 27.

En møteplass for skreddersydde opplevelser

Nyheter / torsdag 10. august 2017

X Meeting Point (tidligere kjent som Exporama) åpnet 1.august i helt ny drakt.

Åpnet ny personalkantine i Oslo

Nyheter / onsdag 9. august 2017

7. august åpnet Fazer Food Services AS har ny kantine med tilhørende serveringstjenester i Glasmagasinet for KLP.