Estate Nyheter

NYHETER – NORGE

Christian Fredrik Magnus, advokat, partner og daglig leder i Advokatfirmaet Magnus Legal.

Formuesskatt for utbyggere – rammer tilfeldig

Formueskatten for eiendomsutviklere rammer enda mer tilfeldig enn andre formuesobjekter.

Christian Fredrik Magnus

fredag 11. august 2017 12:29 (Oppdatert 11. august 2017 12:29)

FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Artikkelforfatteren er Christian Fredrik Magnus, advokat, partner og daglig leder i Advokatfirmaet Magnus Legal

Formuesskatten er urimelig og urettferdig. Urimelig fordi den er i strid med et grunnleggende prinsipp i alle skattesystemer om skatt etter evne. Skatt på inntekt aksepterer vi, fordi den er en skatt etter evne. Men det er urimelig å betale skatt selv om du ikke har hatt inntekt. Urettferdig fordi like tilfeller ikke behandles likt.

En og samme eiendom beskattes ulikt om det brukes til egen bolig eller til utleie. Utleid næringseiendom beskattes annerledes enn ikke-utleid næringseiendom. Eiendom beskattes annerledes enn annen type formue. Alle typer formue beskattes ulikt avhengig av hvordan den er eiet. Og norske eiere betaler en skatt som utenlandske eiere slipper. Ulike typer formuesobjekter har veldig ulik verdsettelse ved formuesbeskatningen, og fordi formuesskatten bare er for norske eiere.

Disse store forskjellene gjør at formuesskatten oppleves som urettferdig for de som blir sittende med regningen.

Vare eller driftsmiddel?

For eiendomsutviklere og -utbyggere er det enda mer tilfeldig. En og samme eiendom kan få helt ulik formuesskatt avhengig av om eiendommen defineres som en vare eller som et driftsmiddel i virksomheten.

Vare er en gjenstand som er ervervet med tanke på videresalg, og driftsmiddel er en gjenstand som er tenkt til bruk i virksomheten. Vare skal verdsettes på grunnlag av verdiene som brukes ved inntektsbeskatningen, det vil grovt sett si at eiendommen verdsettes til kostpris. Hvis eiendommen anses som driftsmiddel – i et aksjeselskap – skal den verdsettes til 89 % av en beregnet markedsverdi av de ferdigstilte delene ved årsskiftet.

Hvis byggearbeidene defineres som vare slipper man altså å inkludere gevinsten i prosjektet i grunnlaget for formuesskatten. Hvis arbeidet derimot defineres som et driftsmiddel må du betale formuesskatt av hele verdien, også den urealiserte gevinsten. Hvorfor er det slik?

Det er de færreste som har noe veldig avklart oppfatning av om et eiendomsprosjekt skal defineres på den ene eller andre måten. Hva skjer hvis du har kjøpt en eiendom med tanke på utvikling og salg, men senere bestemmer deg for å beholde eiendommen til utleie? Eller omvendt? Det er ikke klart hvordan grensen skal dras, og det forutsetter altså at man tar standpunkt til spørsmål man kanskje ikke helt vet svaret på. Og uansett blir ikke like tilfeller behandlet likt. Det er et problem, og i strid med et grunnleggende prinsipp i vår rettspleie om likebehandling.

Lånefinansiert skatt

I et utbyggings- eller utviklingsprosjekt er finansiering viktig, og det passer som regel dårlig å betale skatt før man har inntekter i prosjektet. Formuesskatten må ofte lånefinansieres, enten direkte med lån for å betale skatten, eller indirekte ved at eiernes egne midler må disponeres til skatt istedenfor til eiendomsprosjektet.

Formuesskattens problem

Formuesskattens problem er altså at den påløper selv om du ikke har inntekt til å betjene skatten med, og dermed tapper deg for likviditet i faser hvor du trenger pengene til andre formål. Det gjelder for deg som investerer i eiendom og eiendomsutvikling, men også for enhver annen bedrift som gjør investeringer eller i en periode sliter med dårligere resultater og dårlig likviditet.

Rettferdige rammebetingelser

Norsk næringsliv, som lider under formuesskatten, fortjener bedre. Vi må ha rammebetingelser som oppfattes som tilpassede, rimelige og rettferdige. Og vi fortjener at den særnorske formuesskatten blir grundig debattert. La oss håpe at debatten kan føres på grunnlag av et opplyst faktum, og saklige argumenter. Formuesskatten må bort, og det bør alle politiske partier bidra til å forklare sine velgere.

 

  • Astri Klonteig

    Det er viktig at de som har store inntekter som de tar ut i for eksempel luksusvarer som båt, hytter, bil – ikke kan gjøre det. Det særnorske er jo slik at de som tjener mye, skal betale mye skatt. Vi nullskatteytere som har råd til å hyre dyktige advokater og saksbehandlere. Vi har folk som arver eiendommer med veldig varierte muligheter for inntekter. Fra små gårder til store, flotte eiendommer. Søsken som arver hytter, og hvor den som kan tenke seg å overta ikke kan fordi den i løpet av et liv har blitt så mye verdt. Det som er viktig, er at dette ikke rammer de som ønsker å investere for fremtiden og for landet vårt, og ikke kun for seg selv. i Norge har vi tradisjon for en rettferdig fordeling og det håper jeg at vi kan fortsette med. Som du, Christian Fredrik Magnus, skriver så er det særnorske systemet spesielt og krever en debatt som sier noe om fordelingen og for utvikling og balansen mellom utenlandske investorer, norske og hvordan vi skal ta vare på det særegne med fordelingen av godene. Mye av dette rammer også næringsdrivende som normalt ikke får avslag eller støtte for sine prosjekter. Husleie for bedrifter i byene øker og dette kan føre til at bedrifter som normalt kunne drive slik at det går rundt, ikke lenger klarer fordi driftsutgiftene er for høye.
    Før vi tar vekk formueskatten, kan det være smart å erstatte den med noe som sikrer at skattene forvaltes på best mulig måte og jeg har for lite kunnskap om hvordan.
    Mitt ønske er et enda mer rettferdig samfunn og en peiling mot at alle skal kunne være med å bidra til vekst i samfunnet vårt. Derfor er det viktig med skatt, men hvilken skatt som er viktigst for hvem, ja det er viktig å diskutere.
    Konsekvensene og urettferdighetene som oppstår,håper jeg også skal diskuteres, slik at Norge går «Fremad for enhver pris!» «Fremover, alltid fremover!» og/eller «videre, alltid videre», som en vår grunnlegger på Rjukan, Sam Eyde sa. Dette er 150 år siden, og stadig like aktuelt. Dette kan du lese mer om på http://www.radiorjukan.no/nyheter/1121/150-ar-siden-sam-eyde-ble-fodt/

Siste nyheter Estate Norge

Kjøper to eiendommer

Nyheter / fredag 20. oktober 2017

Norion henter fra DNB Næringsmegling

Nyheter / fredag 20. oktober 2017

Colliers styrker laget

Nyheter / fredag 20. oktober 2017

Dagens trippel fra Npro – tjente over 600 mill. i tredje kvartal

Nyheter / fredag 20. oktober 2017

Eks-byutviklingsbyråd lanserer kjempeprosjekt på hjemmebane

Nyheter / fredag 20. oktober 2017

Billigbutikker løfter leieprisene på Karl Johan (+)

Pluss / fredag 20. oktober 2017

Siste nytt fra Naringseiendom.no

God aktivitet på Bryn-Helsfyr

Nyheter / fredag 20. oktober 2017

Over 500 nye boliger, to nye skoler, ny kultur- og idrettspark, nye servicetilbud og en rekke spennende kontorbygg er under oppføring. Og det tegnes store, nye leieavtaler.

Sveriges første utekontor

Nyheter / torsdag 19. oktober 2017

Castellum har testet et helt nytt konsept i Växjö; Et utendørskontor spesielt designet for både konsentrasjonsarbeid og møter i fri natur.

Justering til markedsleie ved forlengelse av leieforholdet

Nyheter / onsdag 18. oktober 2017

Ved inngåelse av leieavtale i næringsforhold ønsker gjerne leietaker opsjon på forlengelse av leieforholdet ved utløpet av leieperioden. Stadig vekk oppstår det uenighet mellom utleier og leietaker om partenes rettigheter ved en eventuell forlengelse. Ved å innarbeide gjennomtenkte forlengelsesklausuler ved inngåelse av leieavtalen kan forutberegneligheten økes og ressurskrevende tvister i etterkant forhindres.

Tre nye coworking-tilbud

Nyheter / tirsdag 17. oktober 2017

Bryn-Helsfyr får snart tre nye cowworking space.

Morgendagens medarbeidere

Nyheter / mandag 16. oktober 2017

– Hva ønsker de?

Millenials

Nyheter / fredag 13. oktober 2017

Slik kommuniserer du med den nye generasjonen.