Det private initiativet uteservering på Karl Johan er noe av det som trekker folk til sentrum. Men Byfolk mener kommunens planer for økt byliv ikke har gode nok analyser for hvordan tiltakene påvirker næringslivet. (Foto: Paleet)
– Mangelfullt
Gårdeierforeningen Byfolk etterlyser analyser i forkant av byrådets handlingsprogram for økt byliv.
0Glenn Eikbråten, administrerende direktør i Byfolk Oslo Sentrum (Byfolk), mener handlingsprogrammet for økt byliv i Oslo sentrum fremstår som mangelfull, fordi kommunen foreslår kommunale strategier og tiltak som i sterk grad vil påvirke nettopp næringsbedrifter og kulturbedrifter – uten at det foreligger grunnleggende analyser.
– For å kunne foreta en faktabasert evaluering av iverksatte tiltak, må det gjennomføres omsetnings- og besøksanalyser som viser omsetning hos næringslivet i førsteetasjene (handel, service, servering) før og etter tiltakene. Tilsvarende kan effekten av iverksatte tiltak hos kulturlivet i sentrum (museer, gallerier, atelier, kunstinstitusjoner, bibliotek, teatre, utelivscener, kunst- og kulturinstitusjoner, sier Eikbråten, vegne av gårdeiere i Oslo Sentrum.
– Dersom disse analysene ikke foreligger før kommunen gjennomfører de kommunale tiltak (bylivstiltak og trafikale tiltak), blir det umulig å vite om de kommunale tiltak fører til målsetning om økt byliv med økt omsetning og flere folk i sentrum etter at tiltakene er gjennomført, fortsetter han.
Næring og kultur
I handlingsprogrammet for økt byliv i Oslo sentrum, ønsker Byrådet å prioritere byliv, fotgjengere, syklister og kollektivreisende. Der sentrum skal bli triveligere og mer tilgjengelig uten dominerende biltrafikk. Bilfrie gater skal opprettes og Oslos potensiale som sykkel- og fotgjengerby skal fremheves. Det skal legges til rette for en klimasmart, inkluderende og mangfoldig by som er god å bo i for alle. Dette skal være et verktøy som skal brukes av både kommunen og andre aktører for å skape mer byliv, aktivitet og mangfold, flere grønne rom og bedre framkommelighet i Oslo sentrum.
– Næring og kultur er de mest sentrale bylivsprodusenter (bylivsfaktorene) i et bysentrum. Uten førsteetasjebedrifter så foreligger der ikke byliv. Folk kommer til sentrum for å primært oppsøke næringsliv og kulturliv. Derfor er det særdeles viktig å konstatere at når vi senere skal prioritere mellom ulike tiltak, prosesser og resultater (evalueringer) i sentrum, så er det næringsliv og kulturliv sine forutsetninger som må prioriteres fremfor de andre nevnte bylivsfaktorer, understreker Eikbråten.
