Stor uenighet om Kvadraturen

Eiendomsdagen på BI gikk av stabelen torsdag 23. mars, med 250 påmeldte studenter. Konferansen ble innledet av Andreas Martinussen, administrerende direktør i Solon Eiendom, som fortalte hvordan han gikk fra finansbransjen som 30-åring til å lede et eiendomsselskap og ta det på børs.

Runar Vatne, partner i Søylen Eiendom delte også sin suksesshistorie, og det ble heftig debatt mellom Gunnar Bøyum (administrerende direktør i Aspelin Ramm), Ragnar Eggen (analysesjef i Akershus Eiendom), Marianne Sætre (arkitekt i Snøhetta), Janne Wilberg (byantikvar i Oslo) og Erling Fossen (daglig leder i Oslo Metropolitan Aren). Det var særlig stor uenighet om planene i Kvadraturen. Debatten ble ledet av Kim André Syvertsen, eiendomssjef i Newsec Basale.

– Kvadraturen er indrefilen, den er ikke større enn Frognerparken og det vi ber om er – ikke la dette være hoved transformasjonsområdet. Vi liker ikke voldtekt av gamle bygninger, sier Janne Wilberg, byantikvar i Oslo, og understrekes at det er mye som kan gjøres der uten å «hakke løs» på den historiske byen.

Erling Fossen, daglig leder i Oslo Metropolitan Arena, er helt uenig og påpeker at hovedproblemet i Kvadraturen er boligmangel.

– Høyre, med innspill fra Aspelin Ramm, har sagt at det er plass til 5.000 boliger i Kvadraturen, nå bor det ikke folk der. Det må vi gjøre noe med, og da må vi også kunne gjøre noe med de historiske bygningene, og det de krangler om nå er førsteetasjene, det er stein dødt, sier han og påpeker at det ikke er mye pent å ta vare på der, selv om det er noe.

– Det må kunne gjøres inngrep i førsteetasjene for å kunne skape utadrettet virksomhet, noe jeg mener er et helt klart ja – byantikvaren mener helt klart nei, sier han og Wilberg ber Fossen ta seg en tur ned i Kvadraturen og se hvordan det ser ut. Først å fremst bør foliene på vinduene fjernes mener hun.

– Man må starte med å fjerne foliene i førsteetasjene på vinduene, og det er heller ikke noe morsomt å se inn i rumpa på gatekjøkkenkokken, som man gjør flere steder. Her er det veldig mye som kan gjøres før du begynner å ødelegge bygningene – jeg har mange råd å gi deg der, svarer hun Fossen.

Gunnar Bøyum, administrerende direktør i Aspelin Ramm, savner «nabokjerringa» i Kvadraturen.

– De som passer best på et nabolag er det vi kaller en «nabokjerring», og da må det være noen nabokjerringer der – de må bo der. Kvadraturen nå er som City i London, kun liv i arbeidstiden. Vi må sørge for at denne bydelen ikke er stengt og at lysene ikke er slått av. Derfor sier vi – skap boliger, og skal vi ha boliger må vi faktisk gjøre noen endringer. Suksesshistoriene til gamle byer er at de er i bruk, det er ikke å lage museum av byen, understreker han.

«Tweake»

På spørsmål om hvorvidt utbyggerne er flinke nok til å skape områder der folk vil bo, jobbe og oppholde seg, svarer Fossen: «Aspelin Ramm er stort sett de eneste og litt Entra. I utgangspunktet når du skal bygge næringsbygg tenker du – hvilket stort selskap skal jeg få inn her, og de skal helst tegne leiekontrakt på 30 år, da dreper du alle former for fleksibilitet.»

Videre referer Fossen til en 18 år gammel gutt han møtte på MIPIM i Cannes, som sa at nøkkelordet for både byplanleggere, antikvariske myndigheter og utvikler er å «tweake».

– Da tenkte jeg bare Ellen de Vibe som snart er 70 år og Janne skal «tweake», sier han og får spørsmål fra Wilberg: «Hva betyr det?»

– Det handler om å tilpasse seg, og ha maksimal fleksibilitet så lenge man ikke vet hva som kommer må man være forbered på alle mulige trender, svarer han.

Wilberg derimot har sluttet å forholde seg til trender, og venter på tredje runde av folk som skal flytte på landet.

Fossen stiller også spørsmål til hvordan type byform vi får når det er iPhone som er driveren i økonomien.

– Vi får en total kollaps av sonedeling. Nå skal man «live, work, play» i samme område. Første område i Oslo hvor dette var mulig var Aker Brygger, det kommer til å bli gjennomgangstonen fremover og lage de områdene som er flerfunksjonelle, sier han og legger til at fremtidens arbeidsplass er alle steder.

– Ved hjelp av smart teknologi er du ikke lenger bundet til et sted eller en funksjon, du kan bo og jobbe hvor du vil. Og før eller senere må du ha en maksimal fleksibilitet i byutviklingen, understreker Fossen.