HARD SKYTS: Skatteadvokat Petter Dragvold retter sterk kritikk mot Høyesterett (bildet) etter en dom om fradragsrett.

– Ødeleggende for eiendomsbransjen

Skatteadvokat Petter Dragvold mener en avgjørelse i Høyesterett om fradragsrett skaper en usikker rettstilstand som blir umulig å praktisere.

Publisert

Spørsmålene i den såkalte Norrønasaken dreide seg om fradragsrett for kostnader til rivning av storkjøkken og innervegger, rehabilitering av fasade og konvertering av deler av den den elektriske installasjonen fra storkjøkken til butikk.

Skattyter hadde ikke noen bemerkninger til selve skjønnet ut fra den rettsoppfatningen skattekontoret la til grunn. Problemet var at skattyter mente at skattekontoret hadde lagt feil juss til grunn.

I tidsskriftet Skatterett er det publisert en artikkel hvor advokat Petter Dragvold stiller seg meget kritisk til rettens håndtering av Norrønasaken. Og han sparer ikke på kruttet når Estate Nyheter tar kontakt.

– Mener du at dommen er gal?

– En Høyesterettsdom er aldri gal, men man kan være skuffet over og kritisk til avgjørelsen, sier Dragvold til Estate Nyheter og fortsetter:

– Det som uroer meg mest er at retten etter eiendomsbransjens oppfatning innfører et helt nytt vedlikeholdsbegrep uten forankring i relevante rettskilder, og i strid med både grunnleggende prinsipper i skatteretten og etablert ligningspraksis. Dette skaper også en generell uønsket uforutsigbarhet i skatteretten når Høyesterett opptrer slik.

– Av dommen ser man at merutgiftssynspunktet ikke ble et tema i saken?– Det skyldes at Høyesterett mente at det var en konstruert forutsetning at endringsarbeidene ikke representerte merkostnader. Hvor retten har dette fra er helt uforståelig, da også skattemyndighetene ikontovedtaket la til grunn at den tidligere elektriske installasjonen, sett under ett, var mer omfattende, og dermed mer kostbar enn den nye. Dette er jo også bygningsfaglig åpenbart.

– Videre la klagevedtaket til grunn at det nye vindusløsningen var rimeligere enn den tidligere. Dette medførte dessverre at merutgiftssynspunktet ikke ble prøvd for retten, fastslår advokaten.

Les også: – Eiendomsbransjen går et spennende moms-år i møte– Har du sett på maken– Etter det vi forstår er vedlikeholdsfradraget betinget av at vedlikeholdet utøves, det vil si funksjonen opprettholdes?

– Her treffer du spikeren på hodet. Det at funksjonen opprettholdes har i eiendomsbransjen og Lignings-ABC frem til nå ikke betydd noe annet at du ikke kan får fradrag for vedlikehold du faktisk ikke utfører. Høyesterett gir ordet en helt annen betydning og etablerer et nytt funksjonalitetsbegrep, som overstyrer både standardforbedringskrietriet og antagelig merutgiftssynspunktet. Hvorfor har ingen hørt om dette funksjonalitetsbegrepet tidligere? Et slikt funksjonalitetsprinsipp ville jo hatt en sentral plass i den juridiske litteraturen.

– Av dommen fremgår det videre at fradrag for rivekostnadene til storkjøkkenet og innerveggene ble nektet, fordi rivningen i første rekke var begrunnet i behovet til å tilpasse lokalene til ny leietaker?

– Ja, har du sett på maken. Høyesterett sier at man i utgangspunktet skal legge vekt på objektive kriterier, men det gjør de jo ikke her. Gjengs lære frem til nå har vært, at foreligger det et vedlikeholdsbehov foreligger det også fradragsrett, uavhengig av skattyters subjektive hensikt med arbeidene, og uavhengig av hvilken virksomheten som skal drives i bygget. Og når er rivningen begrunnet i behovet for i tilpasse lokalene til ny leietaker? I så fall må det vel være avgjørende hva skattyter viste på rivningstidspunktet, og i dette tilfelle ble rivningen foretatt før det forelå leiekontrakt.

Les også: Hvor lang skal avskrivningsperioden være?

– Det virker som de misforstår– Gir Høyesterett noen nærmere veiledning av hva de mener med at funksjonen opprettholdes?

– Nei, det kan jeg vanskelig si. Retten viser til et eksempel i Lignings-ABC, men det gir ingen veiledning da det ikke kan være omtvistet at fradrag for ny baderomsinnredning, det vil si toalett, vask, dusj og baderomsmøbler m.m., forutsetter at det faktisk installeres. Det kan virke som om de misforstår hva baderomsinnredning egentlig er, og tror at vedlikeholdsfradrag for flisene forutsetter at rommet fortsatt brukes til bad. Hadde de lest vedlikeholdskapitlet i Lignings-ABC i sammenheng, hadde de sett at dette ikke medfører riktighet. Det er også interessant at det følger direkte av Lignings-ABC at det foreligger fradragsrett for rivekostnadene til innerveggene når rivningen, som her, er nødvendig grunnet vedlikehold av gulvet.

Og kritikken fra Petter Dragvold stopper ikke her.

– Å nekte fradrag innebærer også en aktiveringsplikt som er i strid med oppofrelsesprinsippet, som er et grunnleggende prinsipp i skatteretten, uten at retten drøfter dette nærmere. Det følger også av tidligere rettspraksis at rivning av et storkjøkken, uavhengig av om det erstattes av et nytt eller ikke, er en oppofrelse.

– Og hvordan kan fasaden ha endret funksjon når den kun har fått et annet utrykk? Og når blir, slik Høyesterett uttaler det, preget av en nyanskaffelse det dominerende? Når det gjelder fasaden ser det ut som om feil problemstilling drøftes, mener han.

Les også: – Lignings-ABC på ville veier

– Hopper over sentrale problemstillingerFradragsrett ble også nektet i forhold til rehabiliteringen av den elektriske installasjonen. Begrunnelsen var at man ikke hadde videreført de særskilte delene av anlegget som skulle betjene storkjøkkenet, og at anlegget tilsiktet en tilpasning til ny leietaker.

– Du er kritisk også til rettens håndtering på dette punktet?

– Det stemmer. Retten har, uviss av hvilken grunn, helt hoppet over en av de sentrale problemstillingene i saken, nemlig hva som er vurderingsobjektet. Det har etter min oppfatning frem til nå vært sikker ligningspraksis at det er den samlede elektriske installasjonen som er vurderingsobjektet, og det foreligger heller ingen rettskilder som gir holdepunkter for den dekomponeringen som her gjøres.

– Den elektriske installasjonen har heller ikke endret funksjon, slik Høyesterett legger til grunn, fordi den betjener en annen virksomhet i bygget, da den fortsatt opprettholder sin funksjon med å levere strøm.

Skattekontoret nektet fradrag med den begrunnelsen at den delen av anlegget som er konvertert fra kjøkken til butikk er fjernet, men ikke den den delen som er konvertert fra kafe til butikk.

– Det er i så fall vanskelig å se hva som er vurderingskriteriet i og med installasjonen som betjente et storkjøkken også bare består av uttak og lyspunkter.

– Tror du dommen får noen betydning?

– Jeg håper og tror ikke det fordi dommen etterlater seg mange uavklarte spørsmål i og med merutgiftssynspunktet ikke ble prøvd, viktige juridiske problemstillinger saken reiste ble overhodet ikke ble drøftet, og fordi problemstillingen rundt fasaden var feil. Skulle dommen bli tatt på ordet skaper den en usikker rettstilstand som blir umulig å praktisere, og som vil være direkte ødeleggende for eiendomsbransjen, avslutter skatteadvokat Petter Dragvold.

Les også: Leietakertilpasninger utført av utleier – skatte- og avgiftsmessige utfordringer

 

Powered by Labrador CMS