Raskere plan- og byggesaksbehandling?

Noe som kan se ut som en viktig nyvinning, er endringen av plan- og bygningsloven § 12-14. I dag kan kommunestyret delegere myndigheten til å treffe vedtak om “mindre endringer” i reguleringsplan. Gjennom torsdagens stortingsbehandling ble ordet “mindre” tatt ut. Dette kan innebære at større planendringer enn i dag vil kunne bli gjennomført uten full planbehandling eller søknad om dispensasjon etter plbl. § 19-2 . Større justeringer i en reguleringsplan skal kunne vedtas av et politisk utvalg i kommunen etter delegert myndighet fra kommunestyret.

Eksempler som er trukket frem for mulig bruk av den nye regelen, er å omregulere et areal til ny bruk eller øke etasjeantallet for å bedre utnyttingen av en tomt.

Kommunen skal også kunne bruke utvise større skjønn ved vurderingen av hvor mye saksbehandling (for eksempel varsling) som er trengs for å behandle endringene. De nye reglene ikke skal imidlertid ikke kunne anvendes for endringer for viktige natur- eller friluftsområder. Slike saker skal kommunestyret selv behandle.

Praksis vil vise hvordan denne reglen faktisk blir anvendt i de ulike kommunene, men mulighetene til justering av plan uten ny plan eller dispensasjon, vil klart bli større enn i dag.

Les også: Fasader til besvær

Politisk behandling av uenighet i oppstartsmøteUtbyggere får nå større mulighet til å bringe politikerne inn i prosessen på et tidligere stadium enn i dag. Dialogen mellom utbygger og kommunen i oppstartfasen av en planprosess, har gjennom de senere årene blitt mer strukturert. Det skal blant annet skrives referat fra det obligatoriske oppstartmøtet. Dette skal legges til grunn for en forutberegnelig planprosess.I referatet skal det fremgå mål for fremdrift, dokumentasjonskrav som vil bli stilt og beskrivelse av hvordan planen skal utformes.

Nytt gjennom Stortingets siste vedtak, er at uenighet mellom administrasjon og utbygger i oppstartmøtet, nå kan kreves forelagt politisk behandling. Dette vil kunne bidra til raskere avklaring av hvordan politiske myndigheter faktisk ser på et forslag og vil dermed kunne virke både tids- og kostnadsbesparende.

Smalere adgang til å nedlegge midlertidig forbud mot tiltakEn ny regel, som kan fremstå som temmelig praktisk, er innstrammingen i adgangen til å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak etter plbl. § 13-1. Denne adgangen er som kjent kommunens “sikkerhetsventil”, dersom det er innsendt en rammesøknad i tråd med plan som kommunen av ulike årsaker likevel ikke vil godkjenne. Med Stortingets lovendring, må kommunen behandle byggesaken på grunnlag av den planen som var gjeldende da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. For at et midlertidig forbud om tiltak nå skal få virkning, det ha vært varslet innen utløpet av 12-ukersfristen og deretter være besluttet innen 8 uker etterpå.

Det gjenstår å se om vi får en utvikling med flere midlertidige forbud “for sikkerhets skyld”, eller om kommunenes lojalt vil følge Stortingets forventing og raskere avklare et mulig forbud.

Les også: Strammere midlertidige normer for parkering i Oslo

Tidlig avvisning av urealistisk planforslagKommunen får nå et større og klarere grunnlag for tidligere å avvise det den anser som et urealistisk planforslag. Allerede i, eller umiddelbart etter, oppstartsmøtet skal kommunen stanse arbeidet med planforslaget dersom den finner at det ikke kan føre frem. Beslutningen om å stoppe et planinitiativ må begrunnes skriftlig, og utbygger kan kreve at kommunestyret skal ta endelig stilling til avgjørelsen.

Øvrige forslagStortinget vedtok i tillegg enkelte andre forslag, blant annet om sentral godkjenning av reguleringskonsulenter. Regjeringen hadde også forslått flere endringer knyttet til dispensasjonsbestemmelsene. Disse forlagene ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok derimot et tillegg om at det skal legges særlig vekt på jordvernhensyn i dispensasjonssaker.

Artikkelforfatteren er advokatfullmektig i Advokatfirmaet Selmer DA

Les også: Bygningseiere kan holdes ansvarlig for krav etter arbeidsmiljøloven