– Er Høyesterett på uklare veier?

Den 25. august avsa Høyesterett dom vedrørende fradragsretten for vedlikeholdskostnader. Det var kun anket over rettsanvendelsen. Mange har ventet med spenning på dommen, da den reiste mange prinsipielle problemstillinger, blant annet hvorvidt om arbeidene skulle klassifiseres som vedlikehold skal vurderes ut fra objektive eller subjektive kriterier, hvordan begrepet tenkt vedlikehold skal forstås og hva som menes med å opprettholde en funksjon.

Skatteadvokat Petter Dragvold har på et tidligere tidspunkt vært involvert i prosessen i den konkrete saken, og han har følgende å si om utfallet i Høyesterett:

– Det synes som om spørsmålet om riktig faktum fikk en sentral plass i dommen. Det innebærer at saken egentlig ikke skulle ha sluppet inn for Høyesterett. Dette synes dessverre også å ha påvirket rettens rettslige drøftelser da jussen kom i bakgrunn, og dessverre ikke fikk den plassen problemstillingene fortjente.

Les også: Salg av eiendomsselskaper gir rett til MVA-fradrag for transaksjonsskostnader

Stort vedlikeholdsbehovSaken gjaldt kostnader til rivning av et storkjøkken, kostnader vedrørende rivning av innervegger, rehabilitering av fasade, og konvertering av deler av den elektriske installasjonen fra storkjøkken til butikk. Det var ikke omstridt at vedlikeholdsbehovet var stort.

Skattyter prosederte blant annet på at rehabiliteringen av fasaden og det elektriske anlegget var utført på en slik måte at det innebar en mindrekostnad i forhold til hva en konservering hadde kostet. Det er ifølge Lignings-ABC bare merutgifter knyttet til påkostninger og endringsarbeider som er aktiveringspliktig. Høyesterett anså imidlertid ikke at dette var dokumentert, og viser i den forbindelse til kontovedtaket.

I klagenemndas vedtak fremgår det at skattyter har opplyst at fasadendringen innebar en mindrekostnad, men nemda avgjorde saken grunnet endret funksjon av fasaden. For øvrig var det ikke mulig for skattyter å besvare skattekontorets spørsmål om hva andelen «påkostning» kostet da det ikke kunne forankres i noen bygningsfaglig dokumentasjon i og med de faktiske arbeidene innebar en mindrekostnad.

Les også: Leietakertilpasninger ved leie av næringseiendom

– Helt galt av sted– Hadde Høyesterett lagt til grunn at det var snakk om påkostninger og dermed grunnlag for skjønn hadde alt vært greit, sier Dragvold.

– Men det bærer etter min oppfatning helt galt av sted når skattekontoret begynner å drøfte funksjonsbegrepet, og gir det et innhold som etter min, og andres oppfatning, helt klart er i strid med det som har vært den alminnelig oppfatningen av innholdet i Lignings-ABC.

Skatteadvokaten forklarer:

– Utgangspunktet er at spørsmålet om det foreligger vedlikeholdbehov skal bestemmes ut objektive bygningsfaglig vurderinger, noe retten også innledningsvis bemerker. Videre at fradragsretten for en bygningsdel, som er moden for utskiftning, betinget at bygningsdelen erstattes, som har vært en ren objektiv bygningsfaglig vurdering. Når Høyesterett legger til grunn at konvertering til en annen virksomhet i bygget innebærer en endret funksjon, og dermed tap av fradragsretten, medfører dette til en innsnevring av det som tidligere har blitt ansett som vedlikehold, og kan virke i motstrid med det retten selv legger til grunn innledningsvis.

– Hovedprinsippet i norsk skatterett er at innholdet av begrepene, for eksempel begrepet virksomhet bestemmes ut fra objektive kriterier. Retten ble invitert til på generelt grunnlag å drøfte dette uten at de tok opp hansken.

Les også: – Så galt kan det gå

Les også: Høyesterett avgjorde hevingsoppgjør

– En dramatisk innsnevring– I verste fall innebærer dommen en dramatisk innsnevring av hva som tidligere har blitt ansett som vedlikehold. Tatt på ordet vil en konvertering fra dame til herreforretning, for å tilpasse lokalene til ny leietaker, innebære en endret funksjon, og dermed begrense vedlikeholdsfradraget.

Petter Dragvold mener bransjen og lovgiver må komme på banen for å verne om dynamikken i eiendomsbransjen.

– Denne dommen kan bransjen vanskelig leve med, og jeg regner at Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom vil komme sterkt på banen, avslutter Dragvold.

Les også: Unngå uenighet om felleskostnadene