Miljødirektoratet går for deponi for farlig avfall i Brevik

– Farlig avfall er en nødvendig konsekvens av et moderne samfunn og noe vi er forpliktet til å håndtere, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

I dag behandles avfallet i et nordisk marked. Norge eksporterer i hovedsak organisk farlig avfall, og importerer flyveaske fra andre nordiske land. De siste årene har vi eksportert mer enn vi har importert.

– Dette fungerer godt og sikrer at vi har tilgang på behandlingskapasitet for alle typer farlig avfall, sier Hambro.Avfallsselskapet NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand tar hånd om de største mengdene i Norge. Det største volumet er norsk og importert flyveaske og syreholdig avfall, som blir behandlet og nøytralisert, og deretter deponert.

Les også: Oppfordrer til folkemøte mot Gjelsten og avfallsdeponi i Brevik

Men deponiet er i ferd med å fylles opp, og innen 2022 må vi ha på plass en eller flere nye behandlingsløsninger.

– Dette tar det lang tid å etablere, så det begynner å haste, sier miljødirektør Hambro.

Norge har nasjonale mål om å ta hånd om farlig avfall på en forsvarlig måte. I tillegg er vi forpliktet internasjonalt til å ha en egen behandlingskapasitet.

Klima- og miljødepartementet (KLD) har derfor bedt Miljødirektoratet vurdere hvilke steder i Norge som egner seg best til å ta imot farlig avfallsmengder på størrelse med det som i dag sendes til Langøya.

Les også: Stanser havnearbeid i Drammen etter forurensning

– Konklusjonen vår er at Dalen i Brevik utpeker seg særlig fordi gruvene har et betydelig større volum og dermed lengre levetid og ligger nærmere der avfallet oppstår. Det aktuelle driftsselskapet i Brevik har i tillegg dokumentert nødvendig kompetanse, kommet langt i sitt arbeid og vist at de vil foreta de nødvendige investeringene. Det gir større trygghet for at et deponi blir etablert i tide, sier Hambro.